New New Masada Quartet Trio: Ånden som leverer

Så var det klart: Molde må klare seg uten John Zorns nærvær – en Artist in Residence in absentia – og det går strålende!

John Zorn, New Masada Quartet / Moldejazz / 19.07.22

Av Kjetil Valstadsve // 20.07.22

Med Zorn nå helt ute av spill og nede for telling (i egne ord) var tirsdagens New Masada Quartet første programpost som ble direkte rammet av frafallet. Men Brian Marsella (plano) fylte inn for John Zorn som ad-hoc bandleder, og ga oss verdenspremiere på det som nå bør gå under navnet The New New Masada Trio Quartet.

Det som deretter skjedde på Storyville er vanskelig å beskrive med ord, men “eksploderte” er kanskje dekkende for seansen. Brian Marsella, mannen vi mistenker for å være John Zorns tredje hjernehalvdel, kaster en kinaputt oppi kruttønna med en forrykende pianosolo, noe Julian Lage (gitar) følger opp med en gitarsolo på samme nivå. Deretter går det bare oppover!

Jorge Roeder (bass) og hans følelsesladede og empatiske spill fungerer som ryggrad for det tohodet trollet Marsellage, mens Kenny Wollesen (trommer) er de rastløse beina som gjør at alle må haste videre, videre. Sammen blåser de gjennom et tverrsnitt av Masada-bøkene og etterlater et publikum i sjokktilstand.

Sammenlignet med gårsdagens Meditations on the Tarot og Teresa de Ávila er Masada-komposisjoner relativt minimalistiske og ikke så omfattende eller tekniske utfordrende. De er mer ment som enkle strukturer, skisser som skal fylles inn med forskjellige farger hver gang. I New Masada Quartet fungerer de som utskytingsramper for det fyrverkeriet av spilleglede som vi fikk privilegiet av å se.

Den enorme energien er kanskje akkurat det verden trenger nå, men det kan også gå utover dynamikken. Den lyriske favoritten Rigal kunne fortjent en varere fremføring, men det vakre temaet drukner nesten i den velfortjente applausen Julian Lage mottar for sin – la oss bare si det – fantastiske intro. Men dette er et luksusproblem.

Valgene av låter for dette prosjektet gir kanskje et lite innblikk i Zorns tanker om Masada-bøkene. Klassikere som Jair og Sansanah kommer fra den klassiske første boka, men det meste denne kvelden kommer fra andre bok, Book of Angels. Åpningslåten Tharsis er fra Pat Methenys plate i serien, og er nok ikke den første låten man kommer på fra den plata. Den følges opp av Mibi, også en relativt anonym låt fra en av platene til Masada String Trio.

Igjen er det spillegleden som står igjen som et monument etter denne kvelden. Zorns ånd lever og leverer i Molde. Om onsdagens Bagateller blir på samme nivå, vil det være som om han alltid har vært her.

Del på Facebook | Del på Bluesky