Gartnerlosjen: Aller Beste

«Med et så stort utvalg av godbiter å velge blant har man virkelig måtte skjære ned til beinet for å få plass til det aller beste på en enkel-CD. Det har virkelig vært en røff kamp hvor noen og enhver har måttet se sine hjertebarn forsvinne ut i det ukjente.»


Tekstutdraget er Gartnerlosjens egen forklaring av hvorfor samleplata til 90-tallets morsomste norskrockband inneholder to låter – "Kinosangen" og "Kåbbåy". Kule låter for så vidt, men det er ikke det som er poenget denne gangen. Generalene i Duplex-mafiaen har konstruert en flipp, som ironiserer over – best-of-konseptet. Vitsemakeriet balanserer på syltynn line, men som vanlig redder de seg inn i forening av det håpløst banale og det intelligente.

Innleggsheftet er en tjue sider lang bildekavalkade av Gartnerlosjens mange ansikter. (Du husker kanskje Kremfjes, grunge-imitasjonen, eller bollefesten i Roskilde 1997?) Skulle du finne på å kjøpe denne skiva, så er det nettopp for å se. Og det er sjeldent morsommere enn dette – hvert fall i cd-format.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.