Laibach leverer, og vi smiler hele veien fra banken

«Husk at konklusjonen skal til sist, Siri» formaner jazzkompisen. Han har blitt dratt med for å se litt slovensk avant-garde. Hva han syntes? «Det var ikke så verst, men stemmen hans er noe spesiell; det ble bedre etter hvert.»

---

Laibach / Marmorsalen, Sentralen / 01.02.23

Av Siri Bjoner // 05.02.23

---

Jeg har aldri vært i Sentralen før, men dette var femte eller sjette eller sjuende gangen jeg har sett Laibach. Med Laibach vet man i grunnen aldri helt hva man får, bortsett fra at det er garantert et avsindig bra multimediashow og en salig blanding låter fra deres snart 43-årige karriere.

Sniktitting på setlist.fm avslørte at første sett var den komplette “Love is Still Alive” og andre sett en deilig blanding av gammelt, nygammelt og teatralsk (Heiner Müller og Friedrich Nietzsche). Heldigvis har de gjort seg helt ferdig med “The Sound of Music”.

Milan Fras kommer ut på scenen ikledt sølvdress og hvit cowboyhatt over sitt sedvanlige hodeplagg, som visstnok er tradisjonelt hodeplagg for slovenske stammeoverhoder. Jeg hadde mine mistanker om at “Love Is Still Alive” ville fungere bedre live enn på skive, og ble ikke skuffet. Marmorveggene var et gigantisk lerret for video- og lyseffektene og hele EPen ble en reise gjennom tid og rom.

Her må det sies at jeg var ekstremt imponert over lyden denne kvelden! Den var perfekt gjennom hele konserten, uansett hvor i lokalet man sto. At det gamle banklokalet – det gamle hovedkvarteret til Christiania Sparebank – massivt stein i gulv, vegger og tak – skulle gi så god akustikk, hadde jeg ikke forventet.

Marina Mårtensson er jazzvokalisten som flyttet fra Sverige til Slovenia i 2013, havnet på det akustiske kjøret med interessante coverversjoner av kjente poplåter (fra Kiss til Britney Spears) før hun ble plukket opp av Laibach. Siden 2018 har hun vært fast gjestevokalist med Laibach, og er den perfekte motsatsen til bassen til Fras. Mårtensson og keyboardist Luka Jamniks vakre stemme var de perfekte guidene gjennom en interessant og storslagen, astronomiske reise.

20 minutters pause mellom første og andre sett, med nedtelling på skjermen. “Sånt liker vi” sa jazzkompisen, “da rekker man baren og å skravle litt med kjentfolk.” Ikke minst er det fint å kunne fordøye spacekøntrien litt før vi får massivt lydbilde av en helt annen dimensjon.

Etter pausen drar de i gang med “Ordnung und Disziplin (Müller versus Brecht)” og “Ich bin der Engel der Verzweiflung” fra “Wir sind das Volk – Ein Musical aus Deutschland” (2022). “ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH JEG VISSTE DET!!!” hyler venninna som har tatt turen fra Drammen. Hun spratt av gårde - og siden så jeg ikke mer til henne.

Det teatralske Laibach låter også bedre live. Fra Heiner Müller til Friedrich Nietzsche, med “Als Geist” og “Das Nachtlied I” fra “Also sprach Zarathustra” (2017). Herved tilgis “Sound Of Music” flørten fra 2019. Dette er Laibach “på ånkli”. Dette er rett og slett stort! Som jeg har skrevet før: Laibach er aldri dårlige. De er så proffe både som musikere og liveband at det er en fryd.

Jeg har antageligvis glist som en tulling i lang tid når de drar i gang med “Glück Auf!” og “Lepo-Krasno” fra Sketches Of The Red Districts. Stemmen til Fras er på sitt råeste, mest kommanderende og sexy i den første. Inn i ryggmargen og dette er bare fantastisk, særlig når jeg vet at det herfra og ut blir bare perler. Det har bare vært godbiter hele kvelden, faktisk.

“Smrt za Smrt” (1985) er alltid et gledelig gjenhør. Den var rå i originalversjon, og har bare blitt bedre og sterkere med nye varianter. “Krvava gruda - plodna zemlja” og “Ti, ki izzivaš” fra “Nova Akropola” (1986) avslutter ballet. Bandet bukker og forlater scenen, og trampeklappen ljomer i salen. Dette har vært en kremkveld for Laibach-fans, og vi er overhodet ikke klare for å avslutte festen enda.

Det er heldigvis ikke bandet heller. “The Future” slapp de som singel i november, og den er så seig og raspete og himmelsk som bare Laibach og Donna Marina får til. At låta er over 30 år gammel betyr ikke at den er utdatert, snarere tvert imot – Leonard Cohen var kanskje litt synsk da han skrev den?

“Sympathy For The Devil” leverer de i alskens mulige varianter på konsert – og denne tror jeg er den beste de har laget hittil. “The Coming Race” var/er en smakebit på “Iron Sky – The Coming Race”-skiva (skulle vært ute i 2019). Igjen forlater de scenen, før de kommer tilbake og spiller “Engine Of Survival” som er helt ny og kanskje det er opptil flere skiver planlagt?

At Laibach spilte i totalt to timer – altså 120 minutter – bør også nevnes (20 minutter pause i tillegg). I en tid der artister liker å avspise publikum med 65-75 minutter musikk, skal enhver artist som spiller mer enn halvannen time få ekstra ros for det. “Det hadde ikke kosta dem så mye å spille en eller to låter ekstra, og så er publikum helt fornøyd” som jazzkompisen sa etter en annen, kort konsert. Fotoregler? “Nei, de vil ikke ha folk foran scena, ellers er det bare å fyre løs, bare du ikke bruker blits” liker vi også.

“Du kan ikke skrive at dette er årets beste konsert, for det er bare februar”, gjentar jazzkompisen. Jeg har da ikke sagt noe som helst, det er ikke min feil at gliset mitt strekker seg fra øre til øre. Neida, joda, okeida, jeg lover at jeg ikke skal skrive det. Jeg skal overhodet ikke på noe som helst vis skrive at dette er årets beste konsert. Dog fikk jeg lov til å skrive at dette er den beste konserten jeg har sett med Laibach og jeg håper de kommer tilbake til Marmorsalen veldig snart.

Setliste: Love is Still Alive I (Moon, Euphoria), Love is Still Alive II (Venus, Libidine), Love is Still Alive III (Mercury, Dopamine), Love is Still Alive IV (Neptune, Oxytocin), Love is Still Alive V (Uranus, Prolactin), Love is Still Alive VI (Saturn, Insomnia), Love is Still Alive VII (Jupiter, Tristitia), Love is Still Alive VIII (Mars, Dysphoria), Ordnung und Disziplin (Müller versus Brecht), Ich bin der Engel der Verzweiflung, Das Nachtlied I, Als Geist, Glück Auf!, Lepo – Krasno, Smrt za Smrt, Krvava gruda - plodna zemlja, Ti, ki izzivaš, The Future, Sympathy for the Devil, The Coming Race, Engine of Survival

---

Del på Facebook | Del på Bluesky