Foto: Elisabeth Jakobsen
Foto: Elisabeth Jakobsen

Kvelertak topper Tons of Rock-plakaten 2023

15 harde pakker i førjulsgave, hilsen Tons of Rock. Det blir mye støy på Ekebergsletta også neste sommer.

Kvelertak


- Interessen for den norske rock- og metallscenen har aldri vært større. Det faktum at vi for 2023-festivalen kan løfte et norsk band som headliner til en av Skandinavias største festivaler er historisk, sier presseansvarlig Lars Tefre Baade.

- Kvelertak er for oss et av verdens tøffeste liveband og det er stort å se logoen deres i lag med helter og legender som Pantera, Ghost, Nightwish og Gojira øverst på neste års plakat.

Mer norsk: STORM.

Disse 15 banda er nå klare for festivalen:

Kvelertak, STORM, Architects, Halestorm, Soulfly, The Dogs, Napalm Death, Bury Tomorrow, Candlemass, MCC, The Bronx, Vreid, Asking Alexandria, Fever 333, Audrey Horne.

Tidligere er denne bookinga bekrefta:
GHOST
PANTERA
NIGHTWISH
GOJIRA
BEHEMOTH
WARDRUNA
CLUTCH
TNT
POWERWOLF
MAYHEM
HAMMERFALL
STAGE DOLLS
HONNINGBARNA
THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY
AVATAR
SPIRITBOX
VOIVOD
AURA NOIR
BRENN
WITCH CLUB SATAN


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tar kvelertak på de fleste

(08.10.23) Jeg innrømmer gladelig å være teknologisk inkompetent på enkelte områder. Strømming er en av dem. Fra tid til annen prøver jeg meg på strømmetjenester, og det pleier gå skikkelig gæli. "Kan du anmelde Kvelertaks nyeste", spurte Arild. Mnjaaaaaa jeg kan prøve og forklarte litt om mine elendige erfaringer med strømming... "Det er håpløst, men vi gir oss ikke!" sendte han som svar. Challenge accepted!


Kvelertak – for store for Sentrum

(03.10.23) Noen anmeldelser skriver seg omtrent selv. Richard Galliano var så godt som ferdig innen jeg kom meg på toget hjem, til tross for at jeg egentlig hater å skrive på mobil og det alltid blir et lite tonn med autocorrect. Jeg har nesten sluttet å skrive “kanskje” for det blir alltid iranske, oransje eller kamskjell. Nei, jeg aner ikke hvorfor.


Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).


Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.


Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.


Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).


Tons of Rock: Er Kvelertak landets feeeeeeteste rockeband?

(28.06.23) Definisjonen av en bra konsert varierer med form og fasong, men en av dem må være at da jeg fikk et fullt glass øl nedover hode og nakke og rygg fordi naboen “high fiva crowd surferne og så bare sårri ass, va'kke meninga!” så tenker jeg at jaja, det er sol og varmt og det tørker vel før jeg skal gå til trikken for det hadde vært kjipt om noen trodde jeg hadde hatt en ulykke, lzm.


Tons of Rock: Behemoth - Ikke-poppete dødmetall

(28.06.23) Scenen er skjult bak en gigantisk hvit gardin og det er lett bris. Jeg undres over om den kommer til å lande på vakter og fotografer når de slipper den ned. Formløse hender og ansikter presser mot stoffet og jeg forventer nesten at klør skraper gjennom, som i en god gammeldags grøsser, for musikken hadde passet godt til det.


Tons of Rock: Puscifer - det kreative arbeidsjernet

(27.06.23) “What if, when Wendy O. Williams died, she got reincarnated as Maynard James Keenan?” Mannen har nok sjølironi, det er helt sikkert. Jeg skal ikke påstå at det er tilfeldig siden det i år er 25 år siden vi mistet en av de råeste og mest komplekse kvinnene i bransjen, men jeg er ganske sikker på at de fleste i publikum knapt var pottetrent da nevnte pønkikon lyktes i å ta sitt liv.


Tons of Rock: Asking Alexandria

(27.06.23) “Bruker du aldri ørepropper”, spør kollegaen. - Nja, bare unntaksvis, Nine Inch Nails på Quartfestivalen i 2000 tok ei saftig bit av hørselen og det er bare en sjelden gang i blant jeg trenger det. Som med Kristof Hahn. På Asking Alexandria hadde jeg trengt det, for brølingen fra publikum mens vi ventet på bandet var ekstrem, og det var ikke noe annet band som hadde en like entusiastisk velkomstkomité.


Tons of Rock: Soulfly - hvor mange strenger er nok?

(27.06.23) “Så du de nagla? Han hadde lite blitt nekta i døra med dem!” sier guttungen med stjerner i blikket. Kompisen er enig, men samtidig glad fordi “tenk deg så jævlig om noen crowd surfa med det og du fikk det i bakhuet, da hadde'ru fått vondt i huet as”. Forståelse for festivalregler er viktige! Ikke minst på en festival med rekordmange som måtte geleides ut etter å ha blitt sendt over barrikadene.


Tons of Rock: Scenelangs, del 4

(26.06.23) Iggy med trombone og trompet! Hail! Hail! Rock’n’Roll!


Tons of Rock: Ghost – småsøtt metallmusikkteater

(26.06.23) Ghost er et band jeg overhodet ikke har noe forhold til, verken på scene eller skive. Jeg har jo lest om dem (selvfølgelig) men det virker som alt fokus er på det teatralske og ikke musikken. Scenografisk er Sadomaoistan på 90-tallet fortsatt uslåelig for meg, og i nyere tid tviler jeg på om noen greier imponere mer enn multimediashowet til Laibach i Marmorsalen.


Tons of Rock: Halestorm gruste alle

(25.06.23) Egentlig skal man ikke banne skriftlig, er jeg oppdratt til, men i dette tilfellet får det bare være: Faen så rått!!! Lzzy, jeg digger deg! Loaded hadde Jehnny Beth og LP, og her kommer atter et råskinn av en kvinnestemme.


Tons of Rock: Stage Dolls funker fortsatt

(25.06.23) Jeg er rimelig sikker på at Torstein Flakne var det blideste mennesket som sto på en scene under Tons of Rock i år. Jeg tror han hadde det uendelig kult. Kanskje ikke på hjemmebane geografisk, men publikum var i aller høyeste grad hans folk, og han hadde antageligvis ikke trengt å synge så veldig mye sjøl, for allsangen ljomet over Ekebergsletta.


Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.


Tons of Rock: Ville Valo, festivalens mest sjarmerende mann

(25.06.23) Frem til august 2008 var min befatning med finner kun av det useriøse slaget: Forfylla søplepunks som var forvist fra Finland. Foran meg sto en måned feltarbeid i de dype finske skoger, helt på grensa til Russland – jeg reiste med åpent sinn, antibjørnespray, finsk-engelsk lommeparlør og manglende kunnskap om det meste, inklusiv hvilken valuta de bruker.


Tons of Rock: Scenelangs, del 3

(24.06.23) Det er varmt så det holder oppe på Ekebergsletta. Fortsatt like trivelig, men mange begynner nok å kjenne tempoet nå. Først og fremst blant publikum, som det blir fler og fler av. Midt på dagen var det så til de grader sild i tønne mellom Scream- og Vampire-scenen at mange ikke orka å stå i dokø.


Tons of Rock: Pantera - rått og tight og fett

(24.06.23) “Fake Pantera! They're shit!” Man overhører så mangt på festival. Kompisen hans nikket enig, men mente at de måtte se dem uansett. Mye har blitt sagt om denne versjonen av Pantera, og det aller meste er negativt. “De er et coverband! De burde kalle seg noe helt annet! Det er drit kjedelig! Det går alt for sakte!” - hardcorefansen er ikke nådige.


Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Tons of Rock: Storm med den store stemmen

(23.06.23) I gamle dager, da min tante Ingrid frekventerte verdens operascener, var stor stemme ensbetydende med stor kropp. Da hun pensjonerte seg som sangerinne og ble professor var hennes studenter ved Musikkhøgskolen vevre men med like stor stemme, for sangteknikker var blitt forfinet og verden hadde utviklet seg.


Tons of Rock: Scenelangs, del 2

(23.06.23) Jeg vandrer fra scene til scene på Ekebergsletta. I dag i strålende sol. Men med Powerwolf på Scream-scenen er det ikke mye sol og sommer!


Tons of Rock: Scenelangs, del 1

(22.06.23) Tons of Rock 2023 er i gang, og det er bare å ta av seg hatten – gjerne den Slash hadde på hodet. Maken til proft arrangement skal du leite lenge etter.


Tons of Rock: Generation Sex - full tenning!

(22.06.23) Første dag av årets Tons of Rock, det hølja hele dagen, det var kun én scene som var under tak og hadde det ikke vært for at jeg hadde bestemt meg for å prøve å ta bilder av alle konsertene hadde jeg nok holdt meg i presseteltet da himmelens sluser åpnet seg for alvor i 16-tiden.


Tons of Rock: Skid Row - langt fra problemfritt

(22.06.23) Det aller første bandet jeg i livet så to ganger var Skid Row, først i Skedsmohallen i 1989 (support for Mötley Crüe) og så i Oslo Spektrum i 1991. Da hadde de blitt gigantiske nok til å være headlinere. Et par år siden, altså. Heldigvis lenge nok til at skepsisen er sterk. Dette kan da umulig låte like bra?


Line up for Tons of Rock 2023

(08.11.22) Det blir mye tung rock på Ekebergsletta, også sommeren 2023!


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


De tar kvelertak på deg, bare på en annen måte

(17.02.20) Med sitt fjerde album utvider Kvelertak sitt musikalske repertoar. I mine ører lykkes de hundre prosent.


Musikkvideo fra Kvelertak

(21.03.13) På fredag slippes det etterhvert svært etterlengtede andrealbumet til Kvelertak, Meir. I påvente av albumet kan vi denne uken nyte «Månelyst», den andre videoen fra Meir.


Kvelning av ypperste klasse

(20.01.11) (Oslo/PULS): Nominasjon til Spellemannsprisen, supportjobb for Foo Fighters til sommeren samt en tilbakelagt prakthøst. Kvelertak har vært klistret i taket lenge nå, men energien har ikke avtatt.


Kvelertak: Kvelertak

(29.06.10) Med bandnavnet Kvelertak er det fort klart at dette ikke er noe melankolsk sutreband. Snarere tvert i mot er nok Kvelertak det råeste rockebandet du får høre i år, enten det er på plate eller fra scenen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!