Tons of Rock: Party med In Flames!

Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

In Flames / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.23

Av Siri Bjoner // 29.06.23

Svensk hardcore, as. Jeg er fan. Vi har blitt bortskjemt med mye bra svenske band på årets festival, men jeg tror kanskje In Flames er favoritten av alle svenskene som spilte her! “Partysvensker” var et begrep for ikke veldig lenge siden – om alle svenskene som jobbet i utelivsbransjen – In Flames er svensker som skaper partystemning.

Litt plingplongfolkemusikk blir det også. Nyeste skiva “Foregone” som kom i februar har visst forsvunnet under radaren min, så da måtte jeg sette den på nå. Og den er sinnssykt bra! Neste fredag er det Bandcamp Friday, og handlelista mi er lang denne gangen. De har virkelig overgått seg sjøl med dette albumet. Jeg vil ha mer! Jeg kan gjerne se In Flames to ganger i året, jeg, det hadde vært sjitkult!

Helt ærlig var jeg overhenfallen over konserten i Spektrum, og så går de hen og gjør en enda bedre konsert nå. De burde strengt tatt komme og spille på jubileumsfestivalen neste år også. Jeg regner med at paret som reiste fra Brasil kun for å se In Flames var vel fornøyd med turen sin!

Setliste: The Great Deceiver, Everything's Gone, Where the Dead Ships Dwell, Darker Times, Behind Space, Cloud Connected, Only for the Weak, Foregone Pt. 1, State of Slow Decay, Alias, The Mirror's Truth, I Am Above, Take This Life

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.

Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).

Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.