De tar kvelertak på deg, bare på en annen måte

Med sitt fjerde album utvider Kvelertak sitt musikalske repertoar. I mine ører lykkes de hundre prosent.


Ivar Nikolaisen må være en travel mann om dagen, som vokalist både i Kvelertak og The Good The Bad And The Zugly. Det er ingen nyhet at Kvelertak sparker i fra så det holder. Men på dette fjerde albumet har de også fornya seg så det holder.

«Splid» byr på en fin cocktail av hard core, metal og pønk – ja, «Bråtebrann» inneholder reine prog-element. Det er som oftest umulig å høre hva Nikolaisen synger, kanskje er det enklest på engelskspråklige «Crack of Doom», der Mastodons Troy Sanders er gjesteartist? Det viktigste i denne sammenhengen er at Nikolaisen synger fint!

Albumet er fylt til randen av fete riff, inkludert flerstemte gitarer a la Thin Lizzy, eller for den saks skyld Eagles. Mye av låtmaterialet er Kvelertak = The Dogs – eller omvendt.

Det må være rimelig å anta at «Splid» ikke er en tilfeldig valgt tittel. Fjorårets turné som support for Metallica ga mye PR i banken, men økonomisk endte det med havari. Det går som regel sånn. Ifølge VG viste regnskapet et underskudd på nesten en halv million, og en vokalist i avgang. Skarp dissonans, altså. Men denne typen opplevelser kan tydeligvis gi et band ny energi.

Jeg, som til daglig ikke beveger meg veldig langt inn i metal-sjangeren, liker endringene i Kvelertaks musikalske uttrykk. Hva blodfansen mener, aner jeg selvfølgelig ingen verdens ting om. Hvis noen faller fra, er jeg temmelig sikker på at de med «Splid» alt i alt vil utvide sitt publikumspotensial.

Har de blitt «pop»? På ingen måte! Dette er tung rock fra A til Å, men altså mer differensiert i stilen enn på de tre første albumene. Jeg har aldri sett dem live, men skal benytte meg av første mulighet. For dette er gøy!

KVELERTAK
Splid
Petroleum Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

De tar kvelertak på de fleste

(08.10.23) Jeg innrømmer gladelig å være teknologisk inkompetent på enkelte områder. Strømming er en av dem. Fra tid til annen prøver jeg meg på strømmetjenester, og det pleier gå skikkelig gæli. "Kan du anmelde Kvelertaks nyeste", spurte Arild. Mnjaaaaaa jeg kan prøve og forklarte litt om mine elendige erfaringer med strømming... "Det er håpløst, men vi gir oss ikke!" sendte han som svar. Challenge accepted!


Kvelertak – for store for Sentrum

(03.10.23) Noen anmeldelser skriver seg omtrent selv. Richard Galliano var så godt som ferdig innen jeg kom meg på toget hjem, til tross for at jeg egentlig hater å skrive på mobil og det alltid blir et lite tonn med autocorrect. Jeg har nesten sluttet å skrive “kanskje” for det blir alltid iranske, oransje eller kamskjell. Nei, jeg aner ikke hvorfor.


Tons of Rock: Er Kvelertak landets feeeeeeteste rockeband?

(28.06.23) Definisjonen av en bra konsert varierer med form og fasong, men en av dem må være at da jeg fikk et fullt glass øl nedover hode og nakke og rygg fordi naboen “high fiva crowd surferne og så bare sårri ass, va'kke meninga!” så tenker jeg at jaja, det er sol og varmt og det tørker vel før jeg skal gå til trikken for det hadde vært kjipt om noen trodde jeg hadde hatt en ulykke, lzm.


Kvelertak topper Tons of Rock-plakaten 2023

(13.12.22) 15 harde pakker i førjulsgave, hilsen Tons of Rock. Det blir mye støy på Ekebergsletta også neste sommer.


Bildespesial: Kvelertak på Månefestivalen

(31.07.22)


Musikkvideo fra Kvelertak

(21.03.13) På fredag slippes det etterhvert svært etterlengtede andrealbumet til Kvelertak, Meir. I påvente av albumet kan vi denne uken nyte «Månelyst», den andre videoen fra Meir.


Kvelning av ypperste klasse

(20.01.11) (Oslo/PULS): Nominasjon til Spellemannsprisen, supportjobb for Foo Fighters til sommeren samt en tilbakelagt prakthøst. Kvelertak har vært klistret i taket lenge nå, men energien har ikke avtatt.


Kvelertak: Kvelertak

(29.06.10) Med bandnavnet Kvelertak er det fort klart at dette ikke er noe melankolsk sutreband. Snarere tvert i mot er nok Kvelertak det råeste rockebandet du får høre i år, enten det er på plate eller fra scenen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.