Kvelertak – for store for Sentrum

Noen anmeldelser skriver seg omtrent selv. Richard Galliano var så godt som ferdig innen jeg kom meg på toget hjem, til tross for at jeg egentlig hater å skrive på mobil og det alltid blir et lite tonn med autocorrect. Jeg har nesten sluttet å skrive “kanskje” for det blir alltid iranske, oransje eller kamskjell. Nei, jeg aner ikke hvorfor.

---

Kvelertak / Sentrum Scene / 29.09.23

Av Siri Bjoner // 03.10.23

---

Anmeldelsen fra da Kvelertak spilte på Tons of Rock i sommer tok heller ikke lang tid. Selv på en dårlig dag greier jeg få skribla ned noe som blir brukandes i løpet av kort tid. Så hvorfor skal denne konserten være så vrien?

Jeg tror problemet ligger i bildene. En konsertfotograf er like subjektiv i sin fotografering av en konsert som en skribent er i sin skriving, og hvilket utvalg bilder vi velger å bruke gjør det enda mer subjektivt. “Jeg gidder sjelden se på konsertbilder for de er så kjedelige og standardiserte og gir meg ingenting”, sa høyttalerkompisen for lenge siden. Av og til ligger det litt i bakhodet. Nå kom det frem til fulle, for hvordan kan jeg aller best formidle den energien som Kvelertak utstråler fra scenen?

Gå for de streite rettoppognedbildene av bandmedlemmene eller gi litt f og finne frem de som bare lyser av energien vi fikk servert fra scenen? Det ble det siste, så håper jeg de formidler hva vi publikummere fikk oppleve: en fantastisk feeeet konsert med et utrolig kult band.

Jeg kom i snakk med den ene scenevakta før festen begynte, og vi pratet litt om det sinnssyke antallet crowd surfere som var i sommer. “Det blir sikkert roligere i kveld”, mente han. Nja, litt usikker, vi fotografene pressa oss gjerne helt inntil scenen, for det kom en stri strøm av folk over barrikadene. At Ivar Nikolaisen opptil flere ganger var ute blant publikum hjalp ikke på adrenalinnivået i salen akkurat.

I sommer skrev jeg at Kvelertak “kanskje er Norges feeeeeeeeeteste rockeband”, og det er mange som er enige med meg. Turbojugend fra mange steder var godt representert i kveld, men noen av dem sto ved siden av en mann med skjorte og slips som kanskje kom rett fra advokatjobb? Sjelden har jeg sett et så variert publikum. Tjueåringen i rosa blondekjole som rocker sammen med den middelaldrende dama dekket av tattiser og svart lær.

Og med hederlig unntak av kveldens support Autonomie (anmeldelse kommer) så tror jeg fortsatt at Kvelertak “kanskje er Norges feeeeeeeeeteste rockeband”. Jeg må innrømme at jeg av og til faktisk tenkte at Sentrum Scene egentlig er et par hakk for lite for dem. Ikke fordi lokalet var for svett eller mosh piten kokte for mye eller slikt, for det er sånn det skal være – og kanskje er problemet at konserten i sommer var så himla bra. Hvordan overgå en tilnærmet perfekt konsert? Selv om jeg alltid prøver å nullstille meg for band jeg har sett før, ligger det alltid en liten rest av forrige konsert i bakhodet og dikterer litt.

For dette var fett. Det var støyete og rockete og låt så ufattelig bra, de er så tighte at det er en fryd og låtmaterialet er knallbra og variert og stemningen sto i taket.

Det eneste jeg har å klage på denne kvelden? Gutta, lær dere dasskøkultur! At dere fyller korridoren utenfor dassene tettitett så vi nærmest må kjempe oss frem til damedassen ... alltid moro når det er utsolgte konserter og det ikke er kø på damedo, men dette var nytt.

Setliste (fra lørdagens konsert men jeg antar det er den samme): Krøterveg Te Helvete, Blodtørst, Likvoke, Kvelertak, Crack of Doom, Døgeniktens Kvad, Fossegrim, Evig Vandrar, Skoggangr, Nattesferd, Morild, Rogaland, Endling, Mjød, Bråtebrann

---

Del på Facebook | Del på Bluesky