Joe Strummer & The Mescaleros: Global A Go-Go
Det er vanskelig å høre på Joe Strummer - aka John Mellor - uten å få følelsen av at dette kunne vært en ny Clash-skive. Selv om mange krefter innen musikkbransjen har forsøkt å overtale Strummer til å gjenforene gamle Clash de siste 15 åra, er jeg redd de aldri vil lykkes. Hovedpersonen uttalte for et par år sida at en gjenforening ville være det samme som å innrømme at han ikke hadde mer å tilføre musikkverdenen. Ironisk nok er det akkurat det han sliter mest med.
For selv om Strummer har holdt det ungdommelige pågangsmotet og de revolusjon-hungrige idéene ved like siden han og Mick Jones skilte lag i '83 etter Combat Rock, har hans videre karriere kun vært en parentes å regne både med den nesten parodiske fortsettelsen av The Clash, og mot slutten av 80-tallet med The Latino Rockabilly War.
Musikalsk fortsetter han det han utvikla på Rock Art And The X-Ray Style fra to år tilbake. Her er verdensmusikk i form av reggae, ska, samba og hvit folkemusikk, satt i system gjennom et relativt nedtona og halvakkustisk komp. Således er det enklelt å se Global A Go-Go som en naturlig fortsettelse av det gamle Clash dreiv på med på både Sandinista og ikke minst Combat Rock.
Til tross for at Strummer ennå holder fanen høyt hevet og får oppmerksomhet hver gang han har noe å melde, må det dessverre sies at låtkvaliteten hans ikke lever opp til den standarden man kunne håpet og forventa av en mann som prater med såvidt store ord om viktige ting som globalisering og framtidas verden, og som fremdeles får unge punkere til å lytte.
Når Mescaleros trekker fulle hus på USA-turnéen sin i disse dager er det vel så mye fordi fansen veit de vil få servert minst 50% gamle Clash-låter fra en engasjert og aggresiv Joe Strummer. Han har ennå lidenskapen og hengivenheten fra slutten av 70-tallet, men det skorter fremdeles på musikalske idéer, slik det har gjort i over 15 år - dessverre.
Del på Facebook | Del på Bluesky