(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.
(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.
(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.
(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.
(05.08.25) Når bandet kommer fra Wales og debuterer I 1997, er det nesten uunngåelig at trådene dras I retning The Manic Street Preachers. Men i tilfellet Stereophonics og Manics er det så godt som bare geografien som er sammenfallende.
(03.08.25) Det begynner å bli mange av de gamle som er «still on the top», artister som er levende bevis på at de gamle ofte er eldst. Altså best.
(01.08.25) I kategorien «lekkert dandert pop/rock» stiller skottene i elitedivisjonen.
(30.07.25) Man veit ikke alltid hva slags musikk man får servert når den nå 67 år gamle ringreven gir seg til kjenne. Men at resultatet blir bra – ja, i så måte er han garantist.
(28.07.25) Gjennom helgen viste det seg at verken været, artister eller publikum sviktet Månefestivalens store bursdagsfeiring. Ikke mange festivaler med pop/rock-profil som har holdt på like lenge. Du har Øya selvsagt, arvtakeren til Kalvøya som har holdt på siden 1999, Raumarock (Åndalsnes 2002), Bukta (Tromsø 2004) - ellers ikke mange. Derfor gledelig å være tilstede og feire kvart-århundre-jubilanten.
(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.
(25.07.25) Norges triveligste festival er i gang. Månefestivalen, i gamlebyen i Fredrikstad. Mellom sjarmerende småhus og gamle festningsbygg, er det for 25. gang duket for 3 dager med festival med musikk av ulik profil. Selve hovedfestivalen har 2 scener, Hovedscenen (Tøihusgaarden) med en kapasitet på 2500 (?) og den hyggelige bakhagen, i umiddelbar nærhet. Området har i tillegg mange ulike gratis kulturtilbud for alle. Sympatisk og mangfoldig som alltid, og Gamlebyen er kledd opp, og klar for fest.
(25.07.25) Funk-kollektivet Ghost-Note inntok Alexandraparken på Moldejazz med en selvsikkerhet som kledde dem godt. Med sjefen selv, Robert "Sput" Searight bak trommene, fikk publikum servert en kveld preget av rytmisk presisjon, lekent samspill og solid scene-tilstedeværelse.
(24.07.25) For første gang gir Trisha Yearwood ut et et album der hun hele veien er kreditert både som låtskriver og produsent. Hun kommer ypperlig ut av begge øvelsene.
(22.07.25) The Prince of Darkness has left the building.
(22.07.25) Funkens fremtid er nå - og den kommer med lysets hastighet.
(21.07.25) En minneverdig kveld preget av sjelsterk musikk av klasse, til tross for et noe lunkent publikum. Maxwell og hans band leverte en konsert preget av teknisk finesse, musikalsk dyktighet og ekte dedikasjon.
(20.07.25) Dette må være den svakeste samling Dylan-låter jeg noen gang har hørt.
(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.
(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.
(16.07.25) Steve Hackett var gitarist i den musikalske storhetstida til Genesis, så om noen skal ha lov å gjøre dette må det nesten være han. Ikke helt Genesis, men tett innpå selve nerven i bandet.
(15.07.25) HAIM – de insisterer på å skrive det sånn – utfordrer skillet mellom indie og pop. Hvorfor er ikke dette pur pop?
(14.07.25) Hun er så mye mer enn «bare» singer/songwriter.
(13.07.25) Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.
