Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Hardrock og puddelpowermetall

Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Metal De Facto / John Dee / 14.10.26


Metal De Facto er et finsk powermetallband som ble dannet i 2017, og består av vokalist Aitor Arrastia, bassist Sami Hinkka, gitarister Esa Orjatsalo og Zsolt Szilagyi, keyboardist Benji Connelly og trommisvikar er Jope Salminen.

Arrastia må være en av de gladeste vokalistene jeg har sett på John Dee. Gliset hans var nok det som først fjernet fokuset mitt på trommene. Stemmen hans var det neste. For mannen kan synge, virkelig synge, og jeg ble rimelig imponert. Jeg minnes Ian Gillan, David Coverdale, Bruce Dickinson, Rob Halford. Jeg vil høre mer.

Til tross for trommer som låt som om det var amerikanske søppelkasser som ble dengt i filler – jeg greide etter hvert filtrere dem ut, og det som var igjen var rett og slett bare sjitkult. Et godt låtmateriale med klare røtter til seksti-, søtti- og åttitallets hardrock- og puddelpowermetallband. Dyktige musikere. Og vokalen, jeg ble rett og slett litt fortryllet, for han har en så fantastisk god stemme at jeg egentlig bare ville høre mer.

Connelly er opprinnelig australsk, ser ut som en emokid og spiller som en gud. Ungarske Szilagyi har verdens mest imponerende mustasj og frisyre og spiller også som en gud. Jeg tror kanskje jeg var like fascinert av dette bandet som første gang jeg så deres medfinner Blind Channel.

Jeg hiver meg ofte på «potensielt ukjente» band på John Dee, for der har jeg sett mye bra. Metal De Facto er et band som fortjener mye mer oppmerksomhet enn de får. Dette var rett og slett imponerende bra. De må bare få fikset på trommemiksen, men jeg regner med at neste gang de besøker Norge er dette et glemt problem og jeg gleder meg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.