En forsmak - The Impossible Green

The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Arilds første møte med dem var «Quicksilver Daydream» (2025), for min del ble det på 40-årsfeiringa til Rockefeller. Jeg må jo innrømme at jeg har gledet meg til skiva – og ikke minst sleppefesten som blir på John Dee i oktober.

Mens vi venter på «In Search of Impossible Green» har de sluppet denne EPen. Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass) og Adrian Ahtola (trommer) har gitt ut ei EP som virkelig frister til videre bekjentskap.

Skal jeg finne noen referanser må det bli en salig blanding av The Eagles, ABBA, Billy Joel, Herman's Hermits, Elton John; The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.

Og de gjør det sabla bra. På Rockefeller spelte de vel tre låter, som ga mersmak. Strømminga sender meg videre til Spidergawd og ja, de er kanskje litt i samme gate? Jeg vet bare at i påvente av ny musikk fra sistnevnte trøndere (begge banda er vel i hvet fall litt fra Trøndelag) gleder jeg meg stort til sleppefest og full skive om et par dager.

Låtliste: Regular Romeo // Tambourine Messiah // I Don’t Wanna Fall In Love // Farewell America


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hva er feil med streit pop/rock?

(20.05.25) Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.