Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Meshell Ndegeocello har aldri vært spesielt interessert i å holde seg innenfor opptrukne musikalske grenser. På "Synonym", hennes tredje album for Blue Note Records, går vokalisten, bassisten, låtskriveren og produsenten løs på kjente låter fra seks tiår, og gjør dem til sine egne.

Dette er ikke et nostalgisk coveralbum der originalene behandles som museumsgjenstander. Ndegeocello bruker materialet som råstoff. Pop, rock, soul, R&B og alternativ musikk trekkes inn i hennes eget musikalske univers, med groove og eksperimenteringsvilje som viktige drivkrefter.

Allerede åpningen setter tonen, fordi George Michael og Aretha Franklins gigantiske 80-tallshit «I Knew You Were Waiting (For Me)» får nytt liv med Cynthia Erivo på laget. Andre steder finner vi langt mer overraskende valg. Temple of the Dogs grungeklassiker «Hunger Strike» står side om side med Barbra Streisand og Barry Gibbs «Guilty» og Ja Rule og Ashantis «Always on Time».

Ndegeocello mangler definitivt ikke medspillere. Chaka Khan, Cat Power, Brandi Carlile, ANOHNI, WILLOW, Robert Glasper, Lianne La Havas, Moses Sumney og Bill Callahan er bare noen av navnene på en mildt sagt imponerende gjesteliste. I tillegg bidrar musikere som Béla Fleck, Chris Thile, Elena Pinderhughes og Deantoni Parks.

Bak spakene gjenforenes Ndegeocello med David Gamson, som var involvert i hennes tidlige klassikere (og to beste album) "Plantation Lullabies" og "Peace Beyond Passion". Sammen med Abe Rounds har de skapt et album der selve produksjonen ser ut til å være minst like viktig som spørsmålet om hvem som synger hvilken låt.

Ndegeocello har forresten omtalt platen som et uttrykk for skeiv frigjøring, og samtidig frigjøring i en langt bredere betydning.

Etter Grammy-belønnede "The Omnichord Real Book" og "No More Water: The Gospel of James Baldwin" vender Ndegeocello nå altså blikket mot andres låter. Likevel virker "Synonym" alt annet enn anonymt.

Dette er kjente sanger sendt gjennom Meshell Ndegeocellos musikalske kvern, og når de kommer ut på den andre siden, er poenget ikke å gjenskape fortiden, men å finne ut hvor langt den kan strekkes.


Del på Facebook | Del på Bluesky

MeShell NdegèoCello: Devil’s Halo

(19.11.09) Funk-dronningen av neo-soul og alternativ hip-hop er endelig ”back in shape” på sitt åttende album, etter at hennes seks siste hadde helt andre prioriteringer enn å nå fram til mannen (og kvinnen) i gata. Sjangermessig er hun derimot helt umulig å sette i bås.


MeShell NdegeòCello: Forrykende og heftig groove!

(18.08.06) (Oslo/PULS): Det å endelig få oppleve en av sine aller største musikalske helter live, etter å ha vært fan i nærmere 15 år gjør noe psykisk med kroppen din. Du begynner å skjelve allerede dagen før, du får ikke sove, du stirrer på billetten, hører på gamle bootleg-opptak, bare det faktum at hun skal ha konsert rett nedi gata fra der du bor gjør deg litt stressa…


Meshell Ndegeocello: Bitter

(24.09.99) Servert på sølvfat: Høstens skive for deg som tilber den sofisikerte popmusikken.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.