Ministry - sprekere, morsommere, ærligere
Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.
Førtitre år har gått siden «With Sympathy», denne fantastiske lille synthpopskiva som «Uncle» Al Jourgenson skulle hate og avsky i det aller meste av sin karriere, men som han har sluttet fred med de siste årene. Første gang under sleppefesten til boka Ministry: Prescripture i Chicago, fredag 13. desember 2019. En superfan betalte $10.000 for å få førsteutgivelsen av "With Sympathy" signert.
Siden har hatet til Al roet seg tilstrekkelig til at «The Squirrelly Years» ble slutten på en miniturné der han fremførte disse forhatte låtene. Det gikk endog rykter om at han og Paul Barker hadde lagt til side sine uenigheter og begynt å lage musikk sammen igjen.
Månedene gikk uten annet enn rykter. Den oransje bavianen ble gjenvalgt uten at det kom ny musikk fra Chicago og industrialmetallens sjefsguru. Hva hadde skjedd? Hadde han fulgt Ulvaeus, Andersson og Rice sin «He left with a whimper, not with a bang?»
Så kom det noen smuler etter hvert. «I’m moving to my farm to breed fainting pygmy goats» og ja, jeg tviler ikke. De vil nok trives bra blant ekornene og snike til seg peanøtter. «Uncle Al» har levd et heftigere liv enn de fleste, inspirert flere røverhistorier og uten han hadde verken Rammstein eller Nine Inch Nails eksistert. I tillegg til hundrevis av internasjonale artister.
På denne utgivelsen har Al fortsatt med seg Cesar Soto og Monte Pittman på gitar, Paul D'Amour på bass, John Bechdel på keyboards, mens Pepe Clarke vikarierer på trommer (Roy Mayorga er på turné med Jerry Cantrell). Fantastisk dyktig og solid gjeng.
Man vet aldri hva man får med Ministry. Søttende studioskiva. «The time has come for all of us to embrace the responsibility of our inactivity // It's time to speak out or freak out // There's no one to blame but yourself if dictatorship takes its hold // You have the right to remain silent, but we have the right to remain violent»
Den sekstiåtte år gamle kubansk-amerikanske Al har laget mye rart opp gjennom årene, og det finnes vel ikke ei skive der jeg liker alle låtene. Det har nok mer med at skivene er såpass varierte - og det er ikke alle genre jeg er like glad i - enn at låtene er dårlige.
«You can either use voice, or lose your voice»
Jeg må jo bare innrømme at jeg var godt fornøyd med skiva ved første gjennomlytting, og den blir bare bedre og bedre. Det politiske budskapet er klart, og bandet er mer lekne enn på lenge. Slutten på en æra, og de avslutter på mange gode noter. Den er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.
Ministry anno 2026 er sprekere, morsommere og ærligere enn på lenge. Hvorvidt det er fordi de lukter at festen snart er over, er uvisst. Sikkert er det at 2027 blir en herlig lang feiring, der vi får dem på Rockefeller i slutten av april. Hvorvidt Paul Barker blir med vites ikke, men bidraget hans på sistelåta er merkbar, synes jeg.
Låtliste: Crickets // Voices of Hate // Clown Car // We Hate // Delete // Grifter // The White Man Lied // Singularity // Burned Out // We're Still Here
Del på Facebook | Del på Bluesky