Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum
Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.
Crazy Horse har måttet vike for The Chrome Hearts, og de liker seg best I et tempo og i et musikalsk miljø som står til bandlederens alder. Bandet oser erfaring lang vei, og de spiller nøyaktig sånn som de er forventa å spille – Anthony LoGerfo (trommer), Corey McCormick (bass), Micah Nelson (gitar), Spooner Oldham (keys).
Samarbeidet starta med «Talking to the Trees» i fjor, og manifesterte seg på nytt tidlig i år med live-albumet «As Time Explodes». Nytt og gammelt om hverandre, i lite Trump-vennlig tone, for å si det forsiktig.
«Second Song» byr faktisk også på nytt og gammelt. To av de sju sangene skreiv han midt på 60-tallet, og selv om de fins på «Archives Vol. 1» (2009), er dette første gang de kommer i forseggjort studio-innpakning.
Låter «Casting Me Away from You” og “I’ll Love You Forever” nedstøva? På ingen måte. Kort og greit fordi mesteparten av dette stoffet låter omtrent som «Harvest Moon» fra 1992 - og det albumet låter friskt som bare det!
Sju låter klokker inn på drøyt 42 minutter, hvilket betyr lange sanger på oppimot 10 minutter. Soundet er gjennomgående akustisk piano, munnspill og akustisk gitar. Vokalen er som den alltid har vært, mye falsett. Resultatet har blitt ei vidunderlig vakker plate.
Ei sann gavepakke til fansen, og han fortjener faktisk noen nykommere i den tallrike supportergruppa. For dette, Neil Youngs 50. studioalbum, inneholder tidløs popmusikk av den mest elegante sorten.
Del på Facebook | Del på Bluesky