Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Frenetisk noise core

De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Melt Banana / Kafe Hærverk / Oslo World / 31.10.26


Mer enn 26 år har gått siden forrige gang jeg opplevde japanernes eksplosive liveopptredener, den gang på So What i Oslo. De har vært her noen ganger senere, blant annet på Revolver og Garage i Oslo i henholdsvis 2014 og 2010, men da bodde jeg utenlands.

Publikum er en dedikert blanding av purunge og godt voksne støyrock-entusiaster, mange spiller selv i band.

Vi får et veritabelt sonisk lydangrep drevet frem med surrealistisk humor utført i rasende tempo. Låtene er korte og komprimerte utbrudd som iblant kan høres ut som skrikende feilkoplinger.

Det er en vill, eksperimentell blanding av hurtig støyrock, hardcore punk, grindcore og avantgardistisk elektronika innenfor en slags popstrukturer. Det er både hypnotisk og kraftfullt i sin ildfulle, glødende intense form.

Yasuko Onuki er seremonimester med en fargerik gameconsoller tilkoplet en computer i den ene hånden mens hun utøver myke, fortolkende dansebevegelser til musikken. Med denne konsollen frembringer hun bokstavelig talt digital hardcore støy. Vokalen hennes trenger gjennom med autorativ kraft.

Ichiro Agata spiller manisk gitar med en kirurgisk ansiktsmaske Covid-19 gjorde mer vanlig, alt mens han hopper rundt og er i nesten konstant bevegelse. Teknikken er enestående, effektbruken hyppig og det er ikke alltid så enkelt å høre at lydene avstammer fra en gitar. Lydbildet er gjerne inspirert av videospill.

Rytmeseksjonen er nå dessverre playback, og ikke lenger utøvd med levende musikere. Det fungerer likevel mer enn tilfredsstillende til å gi oss energiutladningene vi har kommet for å oppleve. Folk lar seg fort rive med, og digger gjerne hemningsløst med i rykkvise bevegelser.

En heftig cover av Devos "Uncontrollable Urge" er en av låtene som virkelig drar i gang publikum, men langt fra den eneste grunnen til at scene-veteraner trenges helt i front under konserten på den lille scenen.

Visst var det moro og smittende denne gangen også. Melt Banana står fremdeles opp i mot langt yngre kolleger som har kommet til og latt seg inspirere av dem i årene siden deres storhetstid på 1990-tallet da de var toneangivende for en ny musikalsk fretning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.


Gærne Melt Banana

(20.10.03) (Bergen/PULS): Japansk støyrock? Klart det ble en bra kveld på Garage.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken