GURO graver seg ned til røttene
Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.
Bak artistnavnet GURO står Guro Røvik Marstad fra Melhus i Trøndelag. Der debutalbumet hadde tydelige røtter i soul og trønderske tekster, har hun siden beveget seg stadig nærmere americana, og på "Roots" virker det som hun har funnet et musikalsk hjem. Her er det varmt og organisk, tidvis røft, men hele tiden med mye sjel.
Ideen til albumet oppsto for rundt fire år siden. Låtene har blitt skrevet hjemme i Norge, i Tekstforfatterfondets leilighet i Firenze og i NOPAs leilighet i Berlin. Likevel fremstår "Roots" som en helhetlig plate.
Et av albumets mest umiddelbare høydepunkter er «The Florist». Her treffer GURO med et meget fengende refreng som setter seg nesten med én gang. Dette er den typen refreng man nynner på lenge etter at låten er ferdig, så denne hadde passet perfekt på radio.
«Cue to Leave» treffer på en annen måte. Teksten er svært romantisk, og følelsene som beskrives vil mange kunne kjenne seg igjen i. Det er noe jordnært og ekte over måten kjærligheten formidles på. Undertegnedes favoritt er «Lifeline», av den enkle grunn at den inneholder så mye sjel. Låten har en egen nerve som gjør at man blir sittende og lytte litt ekstra.
Så har vi «Not One of Them», som virkelig får vist fram bandets kvaliteter. Mot slutten slippes gitaren løs i en deilig solo, noe som gjør dette til et av de musikalske øyeblikkene på Roots som virkelig fester seg.
GURO tok med seg sju musikere til Ocean Sound på Giske, hvor albumet ble spilt inn live på bare fem dager. Også hovedvokalen ble spilt inn samtidig med bandet, og det merkes, fordi "Roots" har en umiddelbarhet og nerve som er vanskelig å konstruere i etterkant. Her hører man nemlig musikere som lytter til hverandre og lar musikken få puste.
Bjørn-Christian Svarstad på trommer, Edvard Helvig på keys og orgel, Torkel Ruud og Marius Sannerud Lien på gitarer og Kim André Tønnesen på bass skaper et levende fundament. Ida Helena Brynildsen og Benedikte Ring Johansen bidrar med vokal, mens en detalj som Sigrid Rekves plystring på «Bonfire» er med på å gi platen en ekstra personlighet.
Americana-sjangeren kler denne formen for innspilling, fordi gitarene får bite fra seg, orgelet tilfører varme, koringene løfter og rytmeseksjonen gir låtene tyngde og fremdrift - og midt i det hele står GUROs varme og kraftfulle stemme, med akkurat nok sårbarhet til å bære de personlige tekstene.
Fortiden får også plass, fordi «You Must Be the One» er en engelskspråklig nytolkning av «Den eneste» fra debutalbumet "Du har mæ". Ti år senere får sangen nytt liv i det musikalske landskapet GURO befinner seg i nå. Dermed blir røttene ikke bare et tema, men også en del av selve albumhistorien.
Jaran Gustavson har vært tekniker under innspillingen, Marius Elfstedt har mikset og Matias Téllez står for mastringen. Resultatet låter varmt, romslig og levende - uten at særpreget er polert bort.
Også albumcoveret fortjener oppmerksomhet, da det kreative omslaget bruker et nostalgisk bilde av Guro som ung, der hun graver i noen røtter. Med et album som heter "Roots", er ordspillet rett og slett for godt til ikke å bruke. Samtidig oppsummerer bildet albumets tematikk på en fin måte, med det å grave i fortiden og finne ut hva man har tatt med seg videre.
Ti år etter debuten virker GURO mindre opptatt av å passe inn i én bestemt sjanger og mer opptatt av å la historiene styre musikken. Soulrøttene finnes så absolutt fremdeles, men nå vokser de i americana-jord.
GURO har ikke bare laget en plate om røtter. Hun har gravd i sine egne, og funnet et musikalsk hjem der nede.
Del på Facebook | Del på Bluesky