Limbo State – nesten-progrock

Tenk at det fins et norsk band som spiller helt nyskrevne sanger som i hvert fall minner om progrockens storhetstid.


Band og band – Limbo State er vel så langt mest å oppfatte som et prosjekt. Medlemmene heter Ivar Harms Stendahl, Lasse Hafreager og John Alan Reese.

Hvem som gjør hva opplyses verken i coveret eller i strømmetjenestenes «credits», men følgende gir vel en viss pekepinn om hvem som spiller rollen som et slags sentrallager i trioen: «Recorded, arranged, produced & mixed by Lasse Hafreager.»

Alle tre er kreditert som låtskrivere, mens Hafreager oppgis som utøver av elektrisk piano. Men det fins da vitterlig mange flere instrumenter her! Både tangenter og strenger, i hopetall. Mitt kjennskap til «allværsmusikeren» Hafreager, gjør at jeg velger å legge mesteparten av «skylda» på ham.

Hafreager har deltatt på så mange plateinnspillinger og spilt med så mange musikere at han helt sikkert sjøl har mista oversikten. Mest kjent er han vel for samarbeidet i og med Vazelina Bilopphøggers, Åge Aleksandersen & Sambandet og Hellbillies.

Med Limbo State tråkker han nye musikalske stier. Jeg vil ikke kalle det progrock, men mesteparten ligger i grenselandet til progrocken. Og det lukter definitivt 70-tallet lang vei. Alt er «på plass», nøye strukturert.

Du finner ingen eksperimenter eller utskeielser med «rare» taktarter, slik progrock gjerne er kjent for – og melodiføringa er heller ikke for intrikat. Men den er funksjonell, liksom vokalarbeidet best kan karakteriseres sånn; funksjonelt. Ivar Harms Stendahl (I presume?) synger helt OK, uten å glitre.

Men låtene er ytterst smittende, og henger kanskje strengt tatt nøye sammen? Jeg får litt følelsen av en sangsyklus. Om de noen gang skulle greie å få dette opp på en scene, kunne materialet gjerne vært presentert som en liten rockopera.

Sånn bør albumet også konsumeres, fra start til mål. Men vil du ha utvalgte smakebiter, går du til «A Wiser Man», tittelkuttet og «Nothing’s Really New».

Limbo State er et høyst overraskende og originalt tilskudd til den norske rock-floraen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åpen munn for Stephen Wilson jr

(20.11.26) Denne kvelden var det ingenting kjedelig og tiden fløy. En variant av progkøntrifolkråkk, lett krydret med grungeblues?


Bildespesial: Tove Lo er «Nordens Madonna» - et fyrverkeri live!

(19.11.26) Tove Lo har det meste som pop-artist. Vår fotograf Per-Otto Oppi Christiansen var tilstede i Spektrum i går - så vi har bildene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.