N8NOFACE: Lyden av 2077
N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.
Allerede på åpningssporet «Taker» møter vi en mer ettertenksom side av N8NOFACE. Svevende synther og en drømmende vaporwave-atmosfære danner bakteppet for en låt som balanserer mellom romantikk og ensomhet. Det er melankolsk, nesten ømt, og minner tidvis om Radiohead i deres mest elektroniske periode. Men roen varer ikke lenge.
«My Life in L.A.» sparker opp dørene til et hektisk Los Angeles, der N8NOFACE tar oss med gjennom byens kontraster. Over et futuristisk beat som kunne vært hentet fra et glemt «Blade Runner»-soundtrack, skildrer han et liv fylt av tilfeldige møter, dop, nattlige kjøreturer og storbyens evige kaos. Resultatet er rastløst, humoristisk og overraskende fengende.
På «Dream or Die» skrus intensiteten ytterligere opp. Aggressive rytmer og forvrengt elektronikk gir assosiasjoner til Danny Brown, mens «I Hope It’s Ok» beveger seg i motsatt retning med drømmende shoegaze som sender tankene til Cocteau Twins og Future Islands. Kontrastene er enorme, men det er nettopp her N8NOFACE finner sin styrke.
«Is What It Is» byr på hakkete elektronikk og desperat vokal, mens «Paranoid» beveger seg inn i et mørkere, industrielt landskap som minner om Death Grips. Her høres det ut som om et gammelt dataspill har fått nervesammenbrudd i en dystopisk fremtid. Samtidig viser «Gray Area» og den 80-tallsinspirerte «No Take Backs» at N8NOFACE også behersker det melodiske.
Det mest fascinerende med «Tomorrow’s World» er hvordan albumet nekter å følge noen logisk oppskrift. Der andre artister forsøker å tilfredsstille algoritmer og sjangerforventninger, virker N8NOFACE fullstendig uinteressert i å tilpasse seg. Musikken er rå, uforutsigbar og tidvis kaotisk, men samtidig full av følelser, humor og originale ideer.
Albumet avslører ikke nødvendigvis alle sine kvaliteter ved første gjennomlytting. Enkelte øyeblikk kan virke overveldende og fragmenterte, men bak støyen finnes en tydelig kunstnerisk visjon. Det er nettopp denne kompromissløsheten som gjør musikken så fascinerende.
«Tomorrow’s World» er en spennende sonisk reise inn i fremtiden, because let’s face it, det er slik 2077 kommer til å høres ut.
Del på Facebook | Del på Bluesky