Stage Dolls: Releasekonsert og hitparade

(Oslo/PULS): Stage Dolls stakk en tur innom Oslo og Rockefeller for å markere lanseringen av sitt ferskeste album "Always" fredag. Ekstra hyggelig er det at de gikk rett inn på førsteplass på VG-lista denne uka med samme album, noe de faktisk ikke har greid tidligere. At Stage Dolls har levert et av sine bedre album, er det ingen tvil om. Men det er på scenen trønderne først og fremst hører hjemme.


Stage Dolls / /


Rockefeller var godt fylt opp av både unge og de litt eldre som opplevde bandet på 80-tallet. PULS overhørte også en samtale med et par fans som hadde tatt turen fra England da Rockfest, en årlig festival i nærheten av Birmingham innen melodiøs-rock der Stage Dolls skulle opptre, ble avlyst sist høst. I tillegg har sjefs-dukke Torstein Flakne lovet et mer påkostet liveshow som nå skal på veien rundt om i landet. Med nye låter i bagasjen og en spillesugen gjeng, lå det til rette for en feststemt fredagskveld med et av Norges aller mest rutinerte og beste rockband.

Herrene Flakne og Storli, rutinerte ringrever som koste seg under gårsdagens konsert (FOTO:KJETIL BARTH)

Ikke uventet, åpnet konserten med to nye låter fra Always - tittelkuttet og den Stage Dolls-typiske shuffelen "Rollin`", et groove som mange av oss gamle fans kjenner igjen fra tidligere album. Et fire-manns sterkt kor med bla. amerikaneren Darryl Tookes (som har koret på flere Stage Dolls-album), bidro til trøkk og ekstra vokale krumspring i mange av låtene.


Ekstra trøkk med fire korister (FOTO:KJETIL BARTH)

Og allerede i tredje låt, ble vi servert den første hiten, nemlig "Love Cries" som i 1989 førte Stage Dolls høyt opp på den amerikanske Billboard-lista. At Flakne ikke er noe teknisk begavelse på gitar, kompanseres i høyeste grad av hans låtskriver-egenskaper. Få her til lands kan matche den mannens evne til å kombinere melodisk teft med musikalsk trøkk og variasjon. Dessuten låter det mye tøffere live enn på skive.


Kveldens Spinal Tap øyeblikk.(FOTO:KJETIL BARTH)

I tillegg har bandet en trommeslager som har skjønt forskjellen på det å ligge bakpå (riktig), og det å sakke (feil). Trommis Morten Skogstad krydret også sitt spill med små finesser og perfekt tyngde utenom de vanlig klisjeene. Og når bassist og "stand-up"-komiker Terje Storli hang seg på, rykket det ofte i go`foten i går kveld. Ronny Wikmark på diverse tangenter sørget også for at de rette musikalske ingrediensene var på plass.

Etter å ha vært innom låter fra Soldier`s Gun (1985), Torstein Flaknes relativt undervurderte soloskive Shoot The Moon fra 1995 og Get A Life (2004) med påfølgende soloprestasjoner fra både Storli, Skogstad og Wikmark, var det duket for ren nostalgi den siste drøye halvtimen. Stemningen var herlig, og med passelig selv-ironi ispedd en beskjeden dose trøndersk humor levert av herrene Flakne og Storli, steg allsang-faktoren betraktelig mot slutten av konserten.

Gutta har vært lenge nok i gamet til å vite hvordan man runder av med æren i behold. Med Flakne som kapellmester, ble vi geleidet gjennom en hitparade som få i Norge kan presentere maken til. Dette blir vi gjerne med på en gang til.


Torstein Flakne - låtskriver, vokalist, gitarist og kapellmester. (FOTO:KJETIL BARTH)

Eller som en bekjent uttrykte det i går, da hun ikke trodde hun kjente til noen Stage Dolls-sanger:

-Jeg kunne jo mange av låtene jo!

Og det er ingen dårlig attest.

Kveldens setliste på Rockefeller:

Always/Rollin'/Love Cries/Eye Of My Heart/24-7/Get A Life/Left Foot Boogie/Rainin' On A Sunny Day/Cryin' Over You/Taillights/Heart To Heart/Commandos/Hard To Say Goodbye/Wings Of Steel/Still In Love

Ekstra: Sorry Is All I Can Say/Love(Don`t Bother Me)/Soldier's Gun


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Stage Dolls funker fortsatt

(25.06.23) Jeg er rimelig sikker på at Torstein Flakne var det blideste mennesket som sto på en scene under Tons of Rock i år. Jeg tror han hadde det uendelig kult. Kanskje ikke på hjemmebane geografisk, men publikum var i aller høyeste grad hans folk, og han hadde antageligvis ikke trengt å synge så veldig mye sjøl, for allsangen ljomet over Ekebergsletta.


Stage Dolls: Fra Vinstra til Billboard

(05.01.10) Stage Dolls er 25 år i år, og i PULS sitt aller første audiointervju kan du høre hvordan det gikk da de spilte for én betalende på Vinstra Rockeklubb. Mye har skjedd siden den gang for et av landets lengstlevende band.


Stage Dolls: Always

(04.01.10) Det er et kvart århundre siden "Soldiers Gun" snek seg inn i norske hjem. Et trøblete 90-tall til tross, Stage Dolls har i 2010 ikke beveget seg en millimeter. Og takk for det!


Stage Dolls blir internasjonale

(15.12.08) Det begynner å bli noen år siden Stage Dolls var en norsk eksportartikkel, men nå har bandet signet med AOR Heaven i München for neste års nye plate.


Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(10.12.06) (Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Stage Dolls: Get A Live

(15.01.05) Tredje albumutgivelse på tre år fra trønderske Stage Dolls. Men at det kommer noen penger inn i kassa er vel fortjent for kanskje Norges mest hardtarbeidende trio. "Get A Live" beviser at Stage Dolls sine utallige turnèer rundt om i landet har gitt resultater, for disse 15 låtene med Stage Dolls låter som krutt.


Stage Dolls: Get A Life

(29.05.04) Fjoråret ble en stor seiersmars for Stage Dolls. Samleplaten "Good Times" gjorde det meget bra og solgte i bøtter og spann. I tillegg spilte de i alle krinker og kroker i Norges langstrakte land, til de avsluttet foran 4.000 tilskuere i Trondheim Spektrum før jul. "Get A Life" er første studioalbum med trioen siden "Dig", og Torstein Flakne er fremdeles en av Europas beste låtskrivere innen amerikanske AOR-tradisjon.


Trøndertriumf på Rockefeller

(02.03.03) (Oslo/PULS): Hvem skulle ha trodd det? TV-annonseringens makt har talt, men likevel: Stage Dolls selger ut Rockefeller i 2003. Men det er faktisk fortjent. Etter å ha bitt seg fast i tilværelsen gjennom bedritne pub-jobber de siste årene er Torstein Flakne & co litt pop igjen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.