Stage Dolls og Return: 80-talls julebord!

(Oslo/PULS): "Dette er sånn julebord for oss som liker sånn...rock'n roll da", sier Torstein Flakne og skuer utover et godt besøkt Sentrum Scene lørdag kveld. Sammen med Return ble det en kveld med allsang og god, gammal norsk rock.


Stage Dolls, Return / /


Det skjer altså i 2006, etter at band som Stage Dolls og Return forlengst har blitt husvarme igjen. Begge har også sluppet plater innenfor de to siste år, uten at det er noen vits i så måte - på julebord må man ha kjente ting å synge med til.

Stage Dolls

Da Stage Dolls tok til på sine 13 låter i sin tilmålte time, så var det innlagt allsang og publikumsfrierier på omtrent samtlige låter. "24/7" gjorde de fort unna før den største hiten Stage Dolls har hatt utenfor Norge kom - og "Love Cries" satt som en kule.

Bassist Terje Storli opptrådte på vanlig breialt vis, og spilte også ulovlig grisete ved flere anledninger. Torstein Flakne derimot, er ryggraden, soundet, riffmakeren, låtsmeden og den jordnære frontfiguren som gjør at Stage Dolls er et band å bli glad i. Og hvilke låter har ikke denne spjelingen kokt sammen de siste 20 årene?


STAGE DOLLS: Inviterte til julebord. Foto: Odd Inge Rand.

Sentrum Scene lørdag fikk vi mange av dem. "Sorry Is All I Can Say", "Ten Tons Of Rock'n Roll", "Ammunition", "Love Don't Bother Me", "Still In Love", til den heidundrandes avslutningen med "Wings Of Steel" og "Soldier's Gun".

Og hele veien var det bare gøy.

Return

Som gode kollegaer bør være, delte Stage Dolls og Return på spillerekkefølgen fra Trondheim til Oslo. Dagen før, på Rosendal Scene i Trondheim fikk Stage Dolls avslutte på hjemmebane, og i hovedstaden ble det heltene fra Stange som fikk spille sist.


RETURN: Gitarist Steinar Hagen. Foro: Odd Inge Rand.

Stage Dolls er og har vært større en Return her til lands, og i pausen virket det også som mange gikk. Det ble uansett trangt nok foran scenen til slutt, og dumt var det da kanskje at Return svei litt for mye krutt i åpningen og begynte med "Change The Attitude" før verken scenelyd eller annen lyd hadde fått satt seg. En stor del av befolkningen sto også enten i barkø eller toalettkø.

Men etterhvert så beit Return bra i fra seg, og de har gjort mange jobber siden comebacket for noen år siden. "United In A Scream" var en tidlig favoritt, mens på "Take This Heart" og "Sing Me A Song" løftet publikums struper taket på Sentrum Scene.


RETURN: Knut Erik Østgaard gravde seg fast i 80-tallet. Foto: Odd Inge Rand.

Bandet låt bra, Knut Erik Østgaard sang akkurat som han gjorde i gamle dager, og bandet er passe selvironiske til at dette ble så absolutt spiselig. Og selvfølgelig ble det mest 80-talls rock der også. Eller som Knut Erik Østgaard sa det: "Nå har vi gravd oss så langt inn i 80-tallet at vi itte kommer ut att! Erre greit at vi blir der eller!?".

Og det var selvfølgelig helt i orden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Stage Dolls funker fortsatt

(25.06.23) Jeg er rimelig sikker på at Torstein Flakne var det blideste mennesket som sto på en scene under Tons of Rock i år. Jeg tror han hadde det uendelig kult. Kanskje ikke på hjemmebane geografisk, men publikum var i aller høyeste grad hans folk, og han hadde antageligvis ikke trengt å synge så veldig mye sjøl, for allsangen ljomet over Ekebergsletta.


Stage Dolls: Releasekonsert og hitparade

(16.01.10) (Oslo/PULS): Stage Dolls stakk en tur innom Oslo og Rockefeller for å markere lanseringen av sitt ferskeste album "Always" fredag. Ekstra hyggelig er det at de gikk rett inn på førsteplass på VG-lista denne uka med samme album, noe de faktisk ikke har greid tidligere. At Stage Dolls har levert et av sine bedre album, er det ingen tvil om. Men det er på scenen trønderne først og fremst hører hjemme.


Stage Dolls: Fra Vinstra til Billboard

(05.01.10) Stage Dolls er 25 år i år, og i PULS sitt aller første audiointervju kan du høre hvordan det gikk da de spilte for én betalende på Vinstra Rockeklubb. Mye har skjedd siden den gang for et av landets lengstlevende band.


Stage Dolls: Always

(04.01.10) Det er et kvart århundre siden "Soldiers Gun" snek seg inn i norske hjem. Et trøblete 90-tall til tross, Stage Dolls har i 2010 ikke beveget seg en millimeter. Og takk for det!


Stage Dolls blir internasjonale

(15.12.08) Det begynner å bli noen år siden Stage Dolls var en norsk eksportartikkel, men nå har bandet signet med AOR Heaven i München for neste års nye plate.


Return: Return

(21.06.05) Utrolig nok, så har Stange-kvartetten Return rota seg sammen og lagd 10 nye låter. Sånn ca. 15 år etter forrige plate. Men i en tilværelse der band blir gjenforent over en lav sko kan man spørre seg om alt er nødvendig. Vi har vært snille til nå, men nå er det lov å bli litt usikker.


Stage Dolls: Get A Live

(15.01.05) Tredje albumutgivelse på tre år fra trønderske Stage Dolls. Men at det kommer noen penger inn i kassa er vel fortjent for kanskje Norges mest hardtarbeidende trio. "Get A Live" beviser at Stage Dolls sine utallige turnèer rundt om i landet har gitt resultater, for disse 15 låtene med Stage Dolls låter som krutt.


Stage Dolls: Get A Life

(29.05.04) Fjoråret ble en stor seiersmars for Stage Dolls. Samleplaten "Good Times" gjorde det meget bra og solgte i bøtter og spann. I tillegg spilte de i alle krinker og kroker i Norges langstrakte land, til de avsluttet foran 4.000 tilskuere i Trondheim Spektrum før jul. "Get A Life" er første studioalbum med trioen siden "Dig", og Torstein Flakne er fremdeles en av Europas beste låtskrivere innen amerikanske AOR-tradisjon.


Trøndertriumf på Rockefeller

(02.03.03) (Oslo/PULS): Hvem skulle ha trodd det? TV-annonseringens makt har talt, men likevel: Stage Dolls selger ut Rockefeller i 2003. Men det er faktisk fortjent. Etter å ha bitt seg fast i tilværelsen gjennom bedritne pub-jobber de siste årene er Torstein Flakne & co litt pop igjen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.