Bursdagsfest på Rockefeller!

(Oslo/PULS): Lørdag var det bursdagfest på Rockefeller. I sentrum stod Stefan Rosell, daglig leder av platebutikken shadowland. 5 år er gått siden han åpnet slusene til sitt mørke avlukke i universitetsgaten. Hos han finner du kort fortalt det som ikke finnes i de andre platebutikkene i byen. Ta en titt: www.shadowland.no, hyggelig er han også. Alt godt til deg Stefan, måtte det bli mange flere år! Ildsjeler som deg gjør verden litt mindre kjedelig.


Zeromancer, Project Pitchfork m.fl. / /


Det var overraskende mange som dukket opp. Nesten fullt hus og alle hadde pyntet seg. Noen med kjetting, nagler og sorte slør andre med rare luer. Alle smilte, noen smilte til og med alt for mye – Jeg fikk en klem av en pønker som sa han gledet seg, jeg svarte at det gjorde jeg også.

APOPTYGMA BERZERK

Første band ut var Apoptygma Berzerk. Et norsk band dannet i 1989 som spiller glad EBM. Signet på plateselskapet Hard:Drive. Første album fra 1993 heter Soli Deo Gloria. År 2000 ga oss Welcome To Earth.

AB består av fire stykk gutter med Stephan Groth som vokalist og frontfigur. De leverte et overbevisende sett med god lyd, solid vokal og trøkk fra første tangent, her var det vel også antydning til noe som kunne være hitlåter. Pumpende sequencere og svette synther hoppet i takt med publikum helt til det plutselig og så alt for fort var over. Ingen av banda fikk særlig lang spilletid, noe som var synd. Det hadde ikke vært meg i mot å holde på langt ut på natt, men det spørs vel om ikke bystyret har et ord med i laget her.

MALAISE

Malaise var neste ut. Dette er goth på svensk. Det er fristende å dra en svenske vits om fremtoningen til dette bandet. Neida de var så fine så, gitaristen med nylonstrømper, gitaristen med rar hårcut, gitaristen med helsetrøye. Tre gitarister? Tipper de hadde en brutal krangel om hvem som skulle spille, etter et blodig goth slag var de fortsatt ikke enige. Typisk - ingen vil spille bass.

Det var langt mer morsomt å se vokalisten danse en å høre på bandet. Britney Spears eat your heart out! Se opp for en sortkledd mann med rytme. Synes ellers dette var kjedelig, og etter responsen å dømme var jeg ikke alene om det. Låtmateriallet manglet variasjon og ble bare masete. Harv, harv, dæng, dæng, harv, harv – ferdig! :Litt problemer med lyden hadde de også. Trommene forsvant med jevne mellomrom. Alt i alt var jeg glad for at det ikke ble ekstranummer.

PROJECT PITCHFORK

Project Pitchfork har jeg litt vanskelig for å si noe om av den grunn at jeg ennå ikke er sikker på hva jeg synes. Dette er tysk synth som til tider er ganske intenst og interessant for så i neste øyeblikk å være anmasende. Noen ganger er musikken krydret med rare lyder og avbrekk som får deg til å følge interessert med andre ganger har du bare lyst til å kaste stein på sequenceren for å få den til å holde opp. De hadde tydeligvis mange tilhengere, mange var fra seg av begeistring.

Jeg har aldri hørt dem før men har latt meg fortelle at de har et navn innen sjangeren. De ble dannet i 1989 og er tre stykker der vokalisten må være noe av det rareste jeg har sett. Han spilte en slags Jeg har vært på asyl i mange, mange år-rolle på scenen, ja, ja kanskje det var kult. Ikke vet jeg. KNKA er det første offisielle album og kom ut 1990. Fulgt av Dhyani 1991 , Lam-Bras 1992 og en live-CD i 1998. Du må nesten sjekke de ut selv på www.pitchfork.de og gjøre deg opp en mening selv.

ZEROMANCER

Zeromancer kom på lenge etter at klokka hadde passert tolv. De spilte lengst av alle og var vel på en måte hovedattraksjonen. Dette er restene av Seigmen supplert av ny gitarist og programøren i Subgud. Jeg er kanskje litt patriotisk fordi jeg i likhet med 80% av bandet kommer fra Tønsberg.

Men dette må da uten tvil være det beste denne kvelden. Synes bandet har klart stilskiftet veldig bra. Dette er like catchy som det altid har vært, bare med en ny steinhard innpakkning. Programerer Ljunggren har løftet bandet betraktelig, gitt de en ny dimensjon. På den annen side har de mistet litt av magien de hadde før, litt av dynamikken har forsvunnet.

Men for guds skyld det kommer garantert på neste skive. Alex synger bedre en han noen gang og lydbildet fungere godt på scene. Gidder ikke si noe mer! Kjøp skiva, dra på konsertene, bli groupie, kjøp T-shirt og ha det bra!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Zeromancer: The Death Of Romance

(02.03.10) Tønsbergbaserte Zeromancer slipper sitt femte studioalbum i disse dager, og The Death of Romance byr på 11 spor med industriell metall. Ingen tvil om det.


Zeromancer: ZZYZX

(13.10.03) Zeromancer er tilbake med plata ”ZZYZX”, deres mest melodiøse utgivelse så langt. Tidvis veldig fint, men dessverre alt i alt en i stor grad platt og kjedelig opplevelse. Bare bandets meloditeft og evne til å lage gode poplåter bremser lysten til å døpe om ”ZZYZX” til ”ZZZZZ”.


Zeromancers virkelig fete staffasje!

(16.10.01) (Oslo/PULS): Hva så om dette er gjort før. Zeromancer kommer kanskje vel sent med den type sound de har valgt. De blir sammenlignet med Trent Reznor, Marilyn Manson og deres like ustanselig, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Nine Inch Nails er en gruppe jeg har hatt forkjærlighet for siden jeg kjørte moped, og ærlig talt så synes jeg det er plass for dem begge på den lille kloden vår. Zeromancer høres fett ut uansett. Låtmateriallet er i tillegg mye, mye sterkere en noen av de nevnte. Denne konserten låt bare så sinnsykt massivt og kult at det var en fryd for øret.


Nemi: The Soundtrack

(22.02.01) En liten sensasjon dette her; verdens første tegneserie-soundtrack! I tillegg er det fantastisk bra! Serieskaperen Lise har satt sammen en skive med Nemis favorittlåter, og hun har absolutt vært seriefiguren tro! Det er som om Nemi skulle ha gjort det selv! Resultatet har nemlig blitt en sekser-skive som garantert får den lille sortkledde serie-heltinnen til å lyse opp.


Zeromancer beste alternative nykommer i Tyskland

(01.12.00) Over 500 representanter fra tysk og internasjonal platebransje var til stede i Markthalle Hamburg, da Alex Møklebust og Kim Ljung henta prisen for Beste Nykommer under The German Alternative Music Award 18.november. Overraskende fordi amerikanske A Perfect Circle var soleklar favoritt i en kategori som også hadde nominert tyske Mira Mar og Jaw.


En god dose industriell EBM-pop

(06.11.00) (Oslo/PULS): Det var ikke vanskelig å se eller høre at Zeromancer hadde vært i det store utland og høstet erfaringer. For med et strengt og visuelt pent show leverte kvintetten en god dose industriell EBM-pop.


Infernalsk hete dager på M’era Luna-festivalen 2000

(31.08.00) Et passende engelsk uttrykk for årets M’era Luna-festival må vel være: "In the winter the goths are cool, in the summer they are hot". Stekende sol og 30 grader i skyggen gjorde at enhver av de 25.000 festivalgjengerne sikkert slet en hel del – spesielt siden majoriteten av publikum var sortkledde gothere. Det koster jaggu å være kul! Selv om goth-sjangeren har en tydelig oppadgående trend i Norge, er det likevel enormt langt frem til hva Tyskland klarer å by på: M’era Luna alene hadde storheter som Sisters of Mercy, Tiamat, VnV Nation, Mission UK, Fields of the Nephilim, Marc Almond. Blant disse hadde de også fått plass til norske Zeromancer og Madrugada.


Levende latex

(10.07.00) Med Alex Møklebust i spissen, viste Zeromancer at de har betraktelig mer å fare med i konsertsammenheng enn på plate. Man kan lett beskylde bandet for overdreven imagebevissthet og barn av designer-rock, men de fikser ganske godt å få publikum på sin side.


Et profesjonelt substitutt

(18.04.00) Det blei folksomt denne aprilkvelden på Rockefeller. Etter at oppvarmingsbanda var ferdige, sto vi som sild i tønne og venta på våre ex-seigmenske kloner. Jeg kan styre meg for Zeromancers smurfeindustri på skive, men du verden så profesjonelt og velspilt dette var live.


Øl & Goth & Zeromancer

(07.03.00) Dette var en virkelig hyggelig kveld hvor både band og publikum hadde det moro. Godt å se at Zeromancer har klart å holde på sin undergrunnsappell, særlig med tanke på at de var på god vei til å miste den under ”Metropolis”-perioden, hvor konsertene var overbefolket med trendy pappagutter som likte Seigmen bare forde de lå på hitlistene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.