Zeromancer: The Death Of Romance

Tønsbergbaserte Zeromancer slipper sitt femte studioalbum i disse dager, og The Death of Romance byr på 11 spor med industriell metall. Ingen tvil om det.


Introen "2.6.25" starter det hele med en glidende overgang til "Industrypeople", en typisk drivende Zeromancer-låt. Deilig å høre det massive trykket strømme ut i rommet, kraftfullt og mørkt. Slik vi liker dem.

Og det stopper ikke der; nå kommer godlåtene som perler på en snor: "The Hate Alphabet", "Murder Sound", "Revengefuck", "Mint" og "V".

Min absolutte favoritt er den tunge og seige "Mint", den ble spilt om og om igjen, og høyere for hver gang. En fantastisk mørk låt, som alle mine naboer nå har fått høre enten de ville det eller ei. Bassen slår mot deg, lukk øynene og la Alex Møklebust briljere. Sugende trommerytmer dunker rett inn i kroppen din og synthen ligger og sprer seg rundt om i lokalet.

Bandet har videreutviklet sin stil og det låter litt tightere, tøffere og mer gjennomført i sin helhet, og de vil skaffe seg mange nye fans med The Death of Romance. Min tidligere favorittskiva av Zeromancer het Eurothrash, nå heter den The Death of Romance.

Zeromancer setter standarden for industriell musikk, ikke bare her i Norge men også internasjonalt. Men dette albumet er ikke bare for metal-massene, låtene vil tiltale vanlige rockere også. Dette er et veldig bra album, variert og velprodusert.

Jeg har gått fra å være fan til storfan av Zeromancer, og gleder meg til den kommende turneen.

Topp karakter!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Zeromancer: ZZYZX

(13.10.03) Zeromancer er tilbake med plata ”ZZYZX”, deres mest melodiøse utgivelse så langt. Tidvis veldig fint, men dessverre alt i alt en i stor grad platt og kjedelig opplevelse. Bare bandets meloditeft og evne til å lage gode poplåter bremser lysten til å døpe om ”ZZYZX” til ”ZZZZZ”.


Zeromancers virkelig fete staffasje!

(16.10.01) (Oslo/PULS): Hva så om dette er gjort før. Zeromancer kommer kanskje vel sent med den type sound de har valgt. De blir sammenlignet med Trent Reznor, Marilyn Manson og deres like ustanselig, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Nine Inch Nails er en gruppe jeg har hatt forkjærlighet for siden jeg kjørte moped, og ærlig talt så synes jeg det er plass for dem begge på den lille kloden vår. Zeromancer høres fett ut uansett. Låtmateriallet er i tillegg mye, mye sterkere en noen av de nevnte. Denne konserten låt bare så sinnsykt massivt og kult at det var en fryd for øret.


Bursdagsfest på Rockefeller!

(10.04.01) (Oslo/PULS): Lørdag var det bursdagfest på Rockefeller. I sentrum stod Stefan Rosell, daglig leder av platebutikken shadowland. 5 år er gått siden han åpnet slusene til sitt mørke avlukke i universitetsgaten. Hos han finner du kort fortalt det som ikke finnes i de andre platebutikkene i byen. Ta en titt: www.shadowland.no, hyggelig er han også. Alt godt til deg Stefan, måtte det bli mange flere år! Ildsjeler som deg gjør verden litt mindre kjedelig.


Nemi: The Soundtrack

(22.02.01) En liten sensasjon dette her; verdens første tegneserie-soundtrack! I tillegg er det fantastisk bra! Serieskaperen Lise har satt sammen en skive med Nemis favorittlåter, og hun har absolutt vært seriefiguren tro! Det er som om Nemi skulle ha gjort det selv! Resultatet har nemlig blitt en sekser-skive som garantert får den lille sortkledde serie-heltinnen til å lyse opp.


Zeromancer beste alternative nykommer i Tyskland

(01.12.00) Over 500 representanter fra tysk og internasjonal platebransje var til stede i Markthalle Hamburg, da Alex Møklebust og Kim Ljung henta prisen for Beste Nykommer under The German Alternative Music Award 18.november. Overraskende fordi amerikanske A Perfect Circle var soleklar favoritt i en kategori som også hadde nominert tyske Mira Mar og Jaw.


En god dose industriell EBM-pop

(06.11.00) (Oslo/PULS): Det var ikke vanskelig å se eller høre at Zeromancer hadde vært i det store utland og høstet erfaringer. For med et strengt og visuelt pent show leverte kvintetten en god dose industriell EBM-pop.


Infernalsk hete dager på M’era Luna-festivalen 2000

(31.08.00) Et passende engelsk uttrykk for årets M’era Luna-festival må vel være: "In the winter the goths are cool, in the summer they are hot". Stekende sol og 30 grader i skyggen gjorde at enhver av de 25.000 festivalgjengerne sikkert slet en hel del – spesielt siden majoriteten av publikum var sortkledde gothere. Det koster jaggu å være kul! Selv om goth-sjangeren har en tydelig oppadgående trend i Norge, er det likevel enormt langt frem til hva Tyskland klarer å by på: M’era Luna alene hadde storheter som Sisters of Mercy, Tiamat, VnV Nation, Mission UK, Fields of the Nephilim, Marc Almond. Blant disse hadde de også fått plass til norske Zeromancer og Madrugada.


Levende latex

(10.07.00) Med Alex Møklebust i spissen, viste Zeromancer at de har betraktelig mer å fare med i konsertsammenheng enn på plate. Man kan lett beskylde bandet for overdreven imagebevissthet og barn av designer-rock, men de fikser ganske godt å få publikum på sin side.


Et profesjonelt substitutt

(18.04.00) Det blei folksomt denne aprilkvelden på Rockefeller. Etter at oppvarmingsbanda var ferdige, sto vi som sild i tønne og venta på våre ex-seigmenske kloner. Jeg kan styre meg for Zeromancers smurfeindustri på skive, men du verden så profesjonelt og velspilt dette var live.


Øl & Goth & Zeromancer

(07.03.00) Dette var en virkelig hyggelig kveld hvor både band og publikum hadde det moro. Godt å se at Zeromancer har klart å holde på sin undergrunnsappell, særlig med tanke på at de var på god vei til å miste den under ”Metropolis”-perioden, hvor konsertene var overbefolket med trendy pappagutter som likte Seigmen bare forde de lå på hitlistene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.