Nemi: The Soundtrack

En liten sensasjon dette her; verdens første tegneserie-soundtrack! I tillegg er det fantastisk bra! Serieskaperen Lise har satt sammen en skive med Nemis favorittlåter, og hun har absolutt vært seriefiguren tro! Det er som om Nemi skulle ha gjort det selv! Resultatet har nemlig blitt en sekser-skive som garantert får den lille sortkledde serie-heltinnen til å lyse opp.


Hvem har vel ikke lagt merke til de små hintene i stripene? Bandnavn er ofte å finne på plakater og t-skjorter, og nå får vi altså også høre en del av dem på plate.

Her finner vi mest norske band, men også tre utenlandske; Fields Of The Nephilim, Bay Laurel og Warrior Soul. Lise selv har uttalt at alle bandene på skiva har vært med på å inspirere henne når hun lager stripene sine, så dette er slett ikke et soundtrack som er satt sammen likegyldig. Det går en rød tråd gjennom skiva, og det er ikke vanskelig å høre at det folk som har tenkt over hva de gjør som står bak.

Det er utrolig mange bra undergrunnsband som dessverre ikke slipper til så ofte som de fortjener. Her har vi en fin samling med noen av de beste, og det bør man ikke gå glipp av! Hvorfor ikke benytte anledningen til å få med seg litt kvalitetsmusikk?

Skiva begynner med den drivende "One More Nightmare" (Fields…), og tar oss med gjennom låtene til band som Zection 8, Hagalaz´ Runedance, Lamented Souls, Beyond Dawn (nydelig Joy Division cover-låt!) og Zeromancer.

Mayhem bidrar med en intens låt som kryper inn under huden på deg, og Magicka har skrevet en låt tilegnet Nemi. Living Dreamtime er det eneste instrumentelle bidraget her, men det fungerer også aldeles utmerket som en behagelig pust i bakken - før det er klart for albumets definitivt mest industri-tunge innslag; Red Harvest.

Helt til slutt: Når du setter på denne CDen vil jeg anbefale at du trykker inn repeat-knappen først som sist, for den kommer garantert til å gå noen runder i spilleren din.

Ps. Coveret i seg selv er verdt å eie bare på grunn av de flotte illustrasjonene. Lise har laget en helsides spesial-illustrasjon til hvert av bandene i bookleten. I tillegg følger det med en Nemi-skjermsparer som i hvert fall jeg skal installere så fort som mulig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Zeromancer: The Death Of Romance

(02.03.10) Tønsbergbaserte Zeromancer slipper sitt femte studioalbum i disse dager, og The Death of Romance byr på 11 spor med industriell metall. Ingen tvil om det.


Zeromancer: ZZYZX

(13.10.03) Zeromancer er tilbake med plata ”ZZYZX”, deres mest melodiøse utgivelse så langt. Tidvis veldig fint, men dessverre alt i alt en i stor grad platt og kjedelig opplevelse. Bare bandets meloditeft og evne til å lage gode poplåter bremser lysten til å døpe om ”ZZYZX” til ”ZZZZZ”.


Zeromancers virkelig fete staffasje!

(16.10.01) (Oslo/PULS): Hva så om dette er gjort før. Zeromancer kommer kanskje vel sent med den type sound de har valgt. De blir sammenlignet med Trent Reznor, Marilyn Manson og deres like ustanselig, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Nine Inch Nails er en gruppe jeg har hatt forkjærlighet for siden jeg kjørte moped, og ærlig talt så synes jeg det er plass for dem begge på den lille kloden vår. Zeromancer høres fett ut uansett. Låtmateriallet er i tillegg mye, mye sterkere en noen av de nevnte. Denne konserten låt bare så sinnsykt massivt og kult at det var en fryd for øret.


Bursdagsfest på Rockefeller!

(10.04.01) (Oslo/PULS): Lørdag var det bursdagfest på Rockefeller. I sentrum stod Stefan Rosell, daglig leder av platebutikken shadowland. 5 år er gått siden han åpnet slusene til sitt mørke avlukke i universitetsgaten. Hos han finner du kort fortalt det som ikke finnes i de andre platebutikkene i byen. Ta en titt: www.shadowland.no, hyggelig er han også. Alt godt til deg Stefan, måtte det bli mange flere år! Ildsjeler som deg gjør verden litt mindre kjedelig.


Zeromancer beste alternative nykommer i Tyskland

(01.12.00) Over 500 representanter fra tysk og internasjonal platebransje var til stede i Markthalle Hamburg, da Alex Møklebust og Kim Ljung henta prisen for Beste Nykommer under The German Alternative Music Award 18.november. Overraskende fordi amerikanske A Perfect Circle var soleklar favoritt i en kategori som også hadde nominert tyske Mira Mar og Jaw.


En god dose industriell EBM-pop

(06.11.00) (Oslo/PULS): Det var ikke vanskelig å se eller høre at Zeromancer hadde vært i det store utland og høstet erfaringer. For med et strengt og visuelt pent show leverte kvintetten en god dose industriell EBM-pop.


Infernalsk hete dager på M’era Luna-festivalen 2000

(31.08.00) Et passende engelsk uttrykk for årets M’era Luna-festival må vel være: "In the winter the goths are cool, in the summer they are hot". Stekende sol og 30 grader i skyggen gjorde at enhver av de 25.000 festivalgjengerne sikkert slet en hel del – spesielt siden majoriteten av publikum var sortkledde gothere. Det koster jaggu å være kul! Selv om goth-sjangeren har en tydelig oppadgående trend i Norge, er det likevel enormt langt frem til hva Tyskland klarer å by på: M’era Luna alene hadde storheter som Sisters of Mercy, Tiamat, VnV Nation, Mission UK, Fields of the Nephilim, Marc Almond. Blant disse hadde de også fått plass til norske Zeromancer og Madrugada.


Levende latex

(10.07.00) Med Alex Møklebust i spissen, viste Zeromancer at de har betraktelig mer å fare med i konsertsammenheng enn på plate. Man kan lett beskylde bandet for overdreven imagebevissthet og barn av designer-rock, men de fikser ganske godt å få publikum på sin side.


Et profesjonelt substitutt

(18.04.00) Det blei folksomt denne aprilkvelden på Rockefeller. Etter at oppvarmingsbanda var ferdige, sto vi som sild i tønne og venta på våre ex-seigmenske kloner. Jeg kan styre meg for Zeromancers smurfeindustri på skive, men du verden så profesjonelt og velspilt dette var live.


Øl & Goth & Zeromancer

(07.03.00) Dette var en virkelig hyggelig kveld hvor både band og publikum hadde det moro. Godt å se at Zeromancer har klart å holde på sin undergrunnsappell, særlig med tanke på at de var på god vei til å miste den under ”Metropolis”-perioden, hvor konsertene var overbefolket med trendy pappagutter som likte Seigmen bare forde de lå på hitlistene.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.