In Flames: Metaltronen er i sikte

(Oslo/PULS): In Flames blir bare større og større. Etter å ha blitt passe melodiøse for det store publikumet, samt at deres diehard fans ikke har forlatt dem, så lever svenskene glade dager. Med seg på turen hadde de Sepultura, ett av 90-tallets største metalband. Det sier litt om posisjonen også.


In Flames, Sepultura / /


Sepultura

Det er nå akkurat 10 år siden Sepultura skapte store overskrifter med sin Roots plate, og sammen med Pantera reddet de metalgenren på midten av 90-tallet. Nå, ni år etter vokalist og hovedperson Max Cavaleras avgang, har imidlertid bandet levert sin beste plate kanskje siden Roots med den ambisiøse konseptplata Dante XXI.


DERRICK GREEN: Kom med idéen om "Dante XXI". Foto: Odd Inge Rand.

Plata tar for seg Dante, hovedperson i det kjente verket The Divine Comedy igjennom øyene til det 21. århundre. Ikke snaut, men på Rockefeller denne gangen var det likevel mye tid til gamle låter også fra brasilianernes rike katalog.

De åpnet nytt med "Dark Wood Of Error", "Convicted In Life" og "False" fra den nye platen, før det ble old-school Sepultura. De plukket klokt fra Chaos A.D. med "Territory" og "Biotech Is Godzilla", og var også helt tilbake til Arise med sitt tittelspor.


ANDREAS KISSER: Originalmedlem. Foto: Odd Inge Rand.

På denne turnéen har trommeslager og Cavalera-broder tatt pappaperm, og tidligere Soulfly-trommis Roy Mayorga har steppet inn og gjorde en upåklagelig jobb. Sepultura kommer nok igjen på en headliner-turné med Dante XXI i bagasjen og Igor Cavalera bak trommene igjen, men dette var en hederlig forsmak på at Sepultura også kan slå gnister i 2006.

Sepultura spilte dette på Rockefeller:

Dark Wood Of Error/Convicted In Life/False/D.E.C./Territory/Troops Of Doom/Buried Words/Choke/Apes Of God/Breed Apart/Biotech Is Godzilla/Arise/Come Back Alive/Roots Bloody Roots

In Flames

De produktive svenskene i In Flames er i år klare med sitt åttende studioalbumet, og barnet bærer navnet Come Clarity. Selvfølgelig blir det turné av sånt, og denne gangen ble det helt proppfullt på Rockefeller på deres premiere på Europaturnéen.

Vi skulle imidlertid fem år tilbake, til Clayman for å finne åpningssporet, og "Pinball Map" ble gnistrende fremført til bomber, granater og selvfølgelig et metalhungrig publikum. Videre var allsangen på "Leeches" til å løfte taket, og slik skulle det bli selv om Anders Fridén pushet og pushet på publikumsresponsen hele tiden.


BJÖRN GELOTTE: En av In Flames' "axemen". Foto: Odd Inge Rand.

For den svenske frontfiguren har både en sympatisk og halvironisk drittsekk-attitude på en og samme gang. "Pensjonistene" på galleriet fikk gjennomgå gang etter gang, men likefullt så viste In Flames stor tilfredshet med å fylle Rockefeller til randen. Sammen med et imponerende sceneshow med flere medium store eksplosjoner og pyroeffekter, samt en upåklagelig backkatalog ble konserten en høydare i det metalåret 2006 en gang skal skrives.

Repertoaret var stort, og hentet fra hele spekteret av In Flames-utgivelser. De nye låtene "Take This Life", "Crawl Through Knives" og "Vacuum" var alle sterke. Videre var "Colony" og "Cloud Connected" som vanlig to store høydepunkter, og helt tilbake til debuten "Lunar Stain" fra 1994 fikk vi "Behind Space" som en påskjønnelse til fansen som har vært med hele tiden.


ANDERS FRIDÉN: Stor kveld på Rockefeller. Foto: Odd Inge Rand.

In Flames har på imponerende vis bygd seg opp igjennom 12 år til å bli ett av klodens sterkeste navn, og konserten på Rockefeller var således en maktdemonstrasjon og et bevis på akkurat det. En solid performance, med velfjortjent utsolgt hus.

In Flames spilte dette på Rockefeller:

Pinball Map/Leeches/System/Trigger/Insipid 2000/Behind The Space/Colony/Crawl Through Knives/Black And White/Take This Life/Scream/Cloud Connected/Drifter/Moonshield/Episode/Only For The Weak/Vaccuum/The Quiet Place/Touch Red/My Sweet Shadow


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.


Herlig melodisk støy med In Flames

(13.12.22) Første gang jeg så In Flames var høsten 1999 på Mars. Det var beintøft og rått, og man kunne nok ane at denne gjengen kom til å gjøre det stort – men at jeg skulle oppleve dem fylle Oslo Spektrum, det hadde jeg aldri trodd.


Oslo Live: In Flames med sprek feriemodus

(15.07.10) (Oslo/PULS): Sommeren 2010 er In Flames eksklusive, da de gjør særdeles få jobber. Eller som Anders Fridén sa det foran stappfulle Kontraskjæret onsdag. "Vi är här på semester". Men det var ikke mye feriemetall på Göteborg-gjengen.


In Flames i full fyr

(01.11.08) "Den siste plata deres er ikke noe tess", har vært en vanlig frase siden "Soundtrack To Your Escape" i 2004. Live leverer imidlertid In Flames så det slår gnister, selv med nye låter i bagasjen.


In Flames - svensker i skuddet

(25.11.06) Svenskene i In Flames er i skuddet som aldri før. Hyppige plateslipp og omfattende turneer har ført bandet høyt opp på salgslistene i store deler av verden, og det er vel ingenting som tyder på at suksessen vil stoppe her. I disse dager er In Flames på Europa- turné sammen med Thine Eyes Bleed, Lamb of God, Children of Bodom og Slayer, en turné som går under det velklingende navnet "The Unholy Alliance". I forbindelse med deres konsert i Oslo Spektrum tok Puls en prat med bassist Peter Iwers om både fortiden, fremtiden og den pågående turneen.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


Clayman ruler!

(10.10.00) (Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.