Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Black Debbath - et varig duplexband

En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Black Debbath / Tons of Rock / 23.06.22


Duplexband er alltid gøy (bortsett fra da vi hadde Lyd på Mars og de tømte 2,5 kg hvetemel utover scenen som havnet i alt av PA og måtte tørkes forsiktig ut med klut). Og enda bedre: Det er alltid bra! Solide musikere som spiller godt, trives på scenen sammen, og synes det er superkult å være der. Andre konserten til Black Debbath hadde vi på Mars i desember 1999, og allerede da visste vi at disse kom til å bli store (les: holde på i mange år).

Duplexprosjekter (som L.Y.D, Gartnerlosjen, Hurra Torpedo, Bare Egil Band og DDR) er morsomt. Man vet alltid hva man får. Knallbra musikk med fantastiske tekster, som gir mer eller mindre obskure låter. Personlig har jeg fremdeles litt dårlig samvittighet for å ha sabotert Bare Egils Toalettturné under Oslo Rockfestival i 1994.

Tilbake til Black Debbath, som jo er bandet som gjelder i dag! Lars Lønning (vokal, gitar), Aslag Guttormsgaard (gitar, bass, vokal), Egil Hegerberg (bass, gitar, vokal) og Ole Petter Andreassen (trommer) feirer 25-årsjubileum neste år, og da blir det garantert fest!

I år hadde de med seg Cannibal Guttekorps som gjesteartister. Morsomt tilskudd. I motsetning til kunderadioen, altså, som var morsomt de første to gangene men – kanskje droppe det neste år?

Tons of Rock hadde dog vært kjedelig uten rockerne fra Bøler!

Set list: Den femte statsmakt, Tons of rock, Hvor i helvete blir det av Satan?, Nei til runkesti på Ekeberg!, Kultur- og vitenskapsdepartementet, Reorganiser Helsevesenet, La ungene slippe korps, Seksualiseringen av det offentlige rom, King of Norway


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


25 år med Black Debbath

(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!


Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

(02.08.23) 25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


The Hellacopters - lenge leve!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.


Backstreet Girls tok oss tilbake i tid

(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Wig Wam om livet før og etter «Peacemaker»

(29.06.22) - Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.


Dimmu Borgir - en gave til fansen

(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?


Knall avslutning med 5FDP!

(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.


Wig Wam - etter natta til 25. juni 2022

(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits - «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.


Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sgu dejlig med danskene på Ekebergsletta!

(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum - og hvilken start på dagen!


Henda i været for Raised Fist!

(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for "de bare MÅTTE vi se", ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun "Hardcore. De er også svenske". Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.


CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Problematisk konsert for Paradise Lost

(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.


Glamrock møter stand-up – her er Steel Panther

(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.


WYRD gjorde jobben

(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.


Within Temptation - alltid på rett side

(26.06.22) Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.


Deep Purple in rock!

(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, "det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?") - for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?


Teaterstykket Iron Maiden

(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!


Bullet For My Valentine vekket Tons Of Rock

(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?


Fenomenalt show av The Darkness

(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!


Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Hils på Tatiana Shmailyuk i Jinjer!

(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.


Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal!

(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Black Debbath spiller Tons of rock

(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.


Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?

(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.


Black Debbath tolker Ibsen på Øyafestivalen

(24.03.06) I anledning Ibsen-året har Øyafestivalen sørget for et eget bestillingsverk for å hylle forfatteren. Festivalledelsen kan love uvante vinklinger og tung rock med høy litterær kvalitet i Middelalderparken.


Duplex '98: Galskap på tur

(08.10.04) (Bergen/Puls): Mer eller mindre kjente band fra Duplex-stallen kom sammen på USF Verftet forrige helg i forbindelse med Hulens 35-årsjubileum. Den store headlineren var overraskelsen på lørdag, og Overraskelsen sviktet ikke.


Black Debbath: Den Femte Statsmakt

(03.05.04) Det er fortsatt tungt, det er fortsatt politisk, og det er fortsatt rock det dreier seg om i Black Debbath-leieren. Og, kanskje det viktigste; det er fortsatt grisefete låter. ”Den Femte Statsmakt” er et politisk partiprogram hvor humor, mer eller mindre viktige problemstillinger, og bortimot 24 karat tungrock er satt sammen til en pangmikstur. Hadde politikerne på Tinget vist like mye engasjement hadde det kanskje vært håp for noen og enhver.


Underholdende og god Debbath

(05.10.01) (Tromsø/PULS): Humor-rockerne i Black Debbath spilte på SubSirkus i Tromsø i går kveld - for en noe glissen forsamling bestående av hardrock-diggere som ville ha god rock, såvel som fnisete ungdommer som ønsket seg morsomheter. Begge grupperinger fikk sine ønsker oppfylt.


Black Debbath: Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) De skryter fortsatt uhemma av å ha fått Spellemannprisen for årets beste tungrock-skive 1999 - og den historien kjenner vi jo etter hvert godt. Nå foreligger første utspill fra full-lengderen som altså kommer i kjølvannet av "Tung, Tung Politisk Rock" - albumet som ble mest kjent for perler som "Problemer Innad i Høyre" og "King Of Norway".


Black Debbath - Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) Det er en hel del mennesker som mener at Black Debbath for lenge siden burde lagt humoren til side for å fokusere på musikken sin, som faktisk er sjokkerende bra. Og de som trodde dette ville skje tok feil, for her er "Mongo Norway".


Puls TV: Black Debbath kommenterer Quarten.

(07.07.00) Se og hør Black Debbath uttale seg om dusjforheng, gardiner og sørlandspietisme. Tre høyst seriøse filmsnutter i Quicktime format.


Så kom humoren

(05.07.00) Hvis åpninga på tirsdagen var preget av alvor, ble onsdagen sparka i gang med totalt motsatt fortegn. Black Debbath, med "Bare" Egil Hegerberg og Aslak Guttormsgaard i spissen, satte både desibelmålern og latterdøra på vidt gap.


På møte med Black Debbath

(28.09.99) Ethvert bandprosjekt Egil Hegerberg er involvert i, kan kalle seg hva som helst, og fansen vil likevel snuse opp hvem som står bak. Hadde de kalt seg Gjalla, Rompe eller såvel Lenestol, ville det nok likevel blitt like fullt på John Dee som det var denne kvelden. Og det er vel fortjent, for makan til kreative folk skal man lete lenge etter.


Black Debbath: Tung, Tung Politisk Rock

(27.09.99) Dette er stort. I motsetning til mange av de andre bandprosjektene til Duplex-folka er ikke musikken til Black Debbath helt tullete. Dette er faktisk blytung 70-talls hardrock. Litt Doors psykedelisk, men mest Black Sabbath, kanskje? Også har de sterke meninger.


Black Debbath

(02.09.99) Nå har dansbandsgeneralen – ja, mye mer da, men akkurat nå; med Kikki Danielsson & Ole Ivars - Audun Tylden kasta seg over tungrocken. Det handler om det nye prosjektet til Bare Egil Hegerberg, Black Debbath.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.