Festivalens Garantert Feteste Konsert!

Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.

---

Korn / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.22

Av Siri Bjoner // 25.06.22

---

I motsetning til Europe, har Korn vært på lista over band jeg har villet se i nærmere tre tiår. «Shoots And Ladders» (1995) trollbandt meg fra første stund. Tenk å bruke sekkepipe! Nu metal med sekkepipe! Jeg synes at sekkepipe er et fantastisk instrument om det trakteres av noen som faktisk kan spille det, og det kan Jonathan Davis, det er det ingen tvil om. I tillegg har mannen en fantastisk stemme.

Så at fredagens Tons of Rock skulle avsluttes med Korn – vi snakker ikke bare om rosinen i pølsa, men hele pølsa og kransekaka og enda litt til. Var jeg bekymret for å bli skuffet? Tanken slo meg ikke engang. Etter to heftige dager med nesten bare perfekte konserter anså jeg det som totalt usannsynlig at ikke dette også skulle være heidundrandes bra.

Og dævven som det rocka. Atten låter med spenn fra «Korn» (1994) til «Requiem» (2022). Hvilken imponerende samling! Magisk! Gigantisk! Hvilket fantastisk live-band! Bortsett fra trommisbytte i 2008 er det originalbesetningen som fremdeles spiller. Foruten Davis (som stort sett synger – det er ikke sekkepipe på alle låtene) har James "Munky" Shaffer (gitar), Reginald "Fieldy" Arvizu (bass) og Brian "Head" Welch (gitar) vært med siden 1993 og Ray Luzier har traktert trommer siden 2007. Én ting er at band som har holdt på besetningen i så lang tid har det moro sammen – men det synes så godt på scenen også. De smiler. De koser seg. De shower litt. Og de spiller utrolig bra metal.

Festivalpublikummet vet å sette pris på god musikk. Det kokte på Ekebergsletta, og det var ikke bare fordi det var så varmt i dag – jeg vet ikke hvor mange publikummere som var innafor portene i dag, men de fleste samlet seg foran Korn og det var ytterst få som sto stille. Dog måtte min fascinasjon over hvor forskjellige folk som er på Tons of Rock vike for musikken, for det er vanskelig å fokusere på det man ser når musikken er så utrolig.

Korn er så proffe og allsangen når vi ble invitert med lagde nok mer lyd enn bandet, i hvert fall når de dro i gang litt av Queens "We Will Rock You" (men det er vel ingen som drar på Tons of Rock som ikke kan den låta).

Ikke én feil med denne konserten. Ikke én kjedelig låt. Lyden var perfekt uansett hvor jeg sto (kudos til lydfolket på Tons of Rock – jeg har blitt mektig imponert) og det var en salig blanding låter som viste bandet fra alle sine musikalske sider.

Korn anses av mange for å være det første (og viktigste) nu metal-bandet, og selv om de har utviklet seg er de tro mot sine røtter. Jeg er litt gammeldags og har cd spiller, og dermed hører jeg på én cd av gangen – men det er ganske morsomt å høre hvor stor forskjell det er på det gamle og nye materialet. Jeg lurer på om jeg kanskje må fikse meg sånne playlister. (Ikke stress med det, Siri. Jeg har ingen spillelister; greier meg fint med albumformatet! –Red.)

Jeg må innrømme at jeg fortsatt svever litt på en sky her jeg sitter og skriver og ser sola stå opp. Ifølge Davis har de materiale til en eller to eller tre nye skiver, hurra for lockdown og covid-19, så da kan man glede seg til det – og sutte på karamellen som var Festivalens Garantert Feteste Konsert.

Om det ikke kommer noe lørdag som topper dette – men det tviler jeg egentlig litt på – i hvert fall for min egen del! Og – hurra – de lovte å komme snart tilbake. Og da SKAL jeg på konsert!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky