Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad
25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.
Black Debbath / Månefestivalen, Fredrikstad / 28.07.23
Vi kan kanskje rydde det av veien først som sist: René Svendssen, sjefredaktør i Fredriksstad blad, sammenlignet Månefestivalen anno 2023 med Ricochects-låta «Slo-Mo Suicide», som jeg ikke trenger å utdype nærmere. Kritikken går på at festivalen ikke er «mainstream» nok, og at dette fører til for få folk og for lite trøkk på festivalplassen.
Månefestivalen hadde 2500 besøkende på fredag og lørdag, men hadde 3500 på torsdagsarrangementet OBOS på Månen, et arrangement OBOS-medlemmer betalte 200 kroner for. Dette står i sterk kontrast til todagerspasset til Månefestivalen, som kostet ti ganger mer. Selv har jeg nok større tro på at østfoldingene prioriterer lavterskeltilbudet til et par hundrelapper i dyrtiden, enn at dette har å gjøre med for få «mainstream»-navn under hovedarrangementet.
Uansett: Black Debbath var ikke der for å delta i den debatten, de var der for å spille rock med Flying V-gitarer. Innledningsvis låt det veldig slapt, fordi anlegget ikke var på. Jeg mistenker at dette ikke var meningen, men satte stor pris på «pyroshowet» de fyrte av underveis, med flammemalte papplakater – for første gang satte jeg pris på en form for pyro i dagslys.
De fikk etter hvert orden på lyden, og låt ganske brukbart, skal man tro de anerkjennende nikkene fra publikum, som mente at alt var bedre før. Fint for dem at Black Debbath har stjålet riffene sine fra 70- og 80-tallets tungrock, tenkte jeg i mitt stille sinn, mens Black Debbath spilte «Hvor i helvete blir det av Satan?» fra "Age Of Kørka", den siste plata deres. Denne låta står igjen som et av ettermiddagens høydepunkter.
Det desiderte bunnpunktet ble nådd da bandet tok av seg de minimale Ola-shortsene sine, og utrolig nok hadde enda mindre truser under, alle sammen. Vi stakkars publikummere måtte kaste på oss solbrillene våre for ikke å bli blendet av de bleke lårene på scenen, som trolig var blant dem som hadde sett minst sol på Månefestivalen denne ettermiddagen.
Et Black Debbath-show er kaotisk, og inneholdt både kviss, stripping, keytar og forsøk på allsang med teksten utdelt på 50 ark, fram til det ble avsluttet med «Den femte statsmakt». For all del, det var en ålreit måte å innlede festivalen på, men «mainstream» er det i hvert fall ikke.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
25 år med Black Debbath
(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!
Black Debbath spiller Tons of rock
(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.
Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?
(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.