Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Deep Purple in rock!

Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, "det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?") - for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?


Deep Purple / Tons of Rock, Ekebergsletta / 25.06.22


Tenk å skrive den låta for over 50 år siden, og ha fremført den live tusenvis om ikke titusenvis av ganger, og likevel synes det er råkult å spelle den igjen. Og igjen. Og igjen. Og tenk å være Ian Gillan, snart 77 år gammel, og kunne synge den hersens sangen like bra i dag som for 50 år siden.

Og om du ikke for lengst har skjønt at det er "Smoke On The Water" vi snakker om – nei, da er det ikke håp!

Det er 54 år siden Deep Purple startet å spille. Siden den gang har de stått på en eller annen scene verden rundt (med et lite unntak 1976-1984), og levert til publikum. Av originalbesetningen (!!!) finner vi Gillan, Ian Paice på trommer og Roger Glover på bass. Don Airey (keyboards) ble med for snaue 20 år siden, og nykomlingen Simon McBride er vikar på gitar.

Godt voksne folk på scena, med andre ord, bortsett fra McBride som med sine 43 år trekker ned gjennomsnittsalderen betraktelig. Jeg så ei t-skjorte (det var mange fete t-skjorter på festivalen) med "Jeg er gammel, men jeg fikk se alle de feteste banda", og jeg kjente meg igjen. Så får det heller være at man ser Deep Purple for første gang nesten to generasjoner etter at de tok av.

De fleste låtene var selvfølgelig fra «Machine Head» (1972) – hvilken fantastisk årgang for musikk! - men vi fikk også noe nyere materiale. Det finnes folk som mener at noen band burde pensjonere seg. Det var ingen slike band på Ekebergsletta. Deep Purple i dag er like tight og rått og fantastisk som de "alltid" har vært (ifølge de som har sett dem før). Det var ingen ting som tydet på at de fire gamle gutta (og jyplingen) på scena burde slutte å turnere.

Hvilken konsert! Hvilken stemning! Hvilke fantastiske musikere vi fikk høre – Airey spilte en forrykende versjon av Dovregubbens Hall – alle fikk vist seg frem, og om ungdomskilden er å spille «Smoke On The Water» daglig, vel, så får vi kanskje begynne med det?

Set liste: Highway Star, Pictures of Home, No Need to Shout, Uncommon Man, Lazy, When a Blind Man Cries, Perfect Strangers, Space Truckin', Smoke on the Water, Hush, Black Night


Del på Facebook | Del på Bluesky

Deep Purple skinner som gull!

(22.07.24) Jeg bare må få det ut: Jeg synes det er kjempehyggelig at Joachim Nielsen har inspirert Deep Purple. «If I Were You» minner så utrolig om «Hvis jeg var deg» at det ikke kan være et sammentreff. Kanskje ikke på teksten, da. Og det kan være det bare er i hjernen min at det låter likt. Musikk er tross alt ekstremt subjektivt. Men nå vet du det, og da kommer du også til å høre det.


Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


The Hellacopters - lenge leve!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.


Backstreet Girls tok oss tilbake i tid

(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Wig Wam om livet før og etter «Peacemaker»

(29.06.22) - Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.


Dimmu Borgir - en gave til fansen

(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?


Knall avslutning med 5FDP!

(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.


Wig Wam - etter natta til 25. juni 2022

(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits - «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.


Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sgu dejlig med danskene på Ekebergsletta!

(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum - og hvilken start på dagen!


Henda i været for Raised Fist!

(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for "de bare MÅTTE vi se", ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun "Hardcore. De er også svenske". Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.


CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Problematisk konsert for Paradise Lost

(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.


Glamrock møter stand-up – her er Steel Panther

(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.


WYRD gjorde jobben

(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.


Within Temptation - alltid på rett side

(26.06.22) Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.


Teaterstykket Iron Maiden

(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!


Bullet For My Valentine vekket Tons Of Rock

(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?


Fenomenalt show av The Darkness

(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!


Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Hils på Tatiana Shmailyuk i Jinjer!

(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.


Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal!

(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Deep Purple: Dette er tungrock!

(12.08.20) Deep Purples 21. studioalbum er massiv, «gammeldags» tungrock. Sånn som vi hørte dem og sjangerkolleger som Led Zeppelin på ’70-tallet. De gamle er fortsatt eldst.


Woosh! – fra Deep Purple

(27.02.20) Tungrock-veteranene i Deep Purple slipper nytt album 12. juni. «Woosh!» er bandets 21. album. De debuterte med «Shades of Deep Purple» i 1968.


Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

(14.11.17) Begrepet «Classic Rock» kan ikke bli mer klassisk når selveste Deep Purple besøker Trondheim Rock City. Dette ble en kveld trønderne vil snakke om lenge, selv om konserten ikke var så særlig lang.


Deep Purple: Levende tungrockhistorie

(23.11.09) Deep Purple er Europas viktigste tungrockband. For rundt førti år siden var de med på å definere hvordan hard rock skulle høres ut. I dag setter de (fortløpende) en standard for hvor gammel det er mulig å bli som tungrocker, uten å gjøre skam på seg selv. Det fikk publikumet i Oslo Spektrum oppleve sist søndag.


Deep Purple: Over 40 år i rockens tjeneste

(21.11.09) Søndag står Deep Purple igjen på en norsk scene. Bandet har opplevd både opp- og nedturer, og fremstår som ett av de mest slitesterke navnene i rockeverdenen. PULS ser på 41 år med gitarriff, buldrende hammondorgel og kastratvokal.


Deep Purple trekker liveplate

(28.02.07) Deep Purple er vel det bandet i verden som har pøst ut mest liveplater, men nå er en av dem på vei tilbake igjen. Det med en konsert som er nærmere 14 år gammel.


Glenn Hughes med norske musikere på Kartfestivalen

(19.12.06) Glenn Hughes, som nylig leverte en fantastisk konsert på Smuget, kommer til Kartfestivalen i Gvarv. "The Voice of Rock" skal opptre med kun Telemarksmusikere, og de skal blant annet fremføre hans gamle Deep Purple-klassikere.


Glenn Hughes: The Voice Of Rock!

(19.11.06) (Oslo/PULS): Tittelen Glenn Hughes hekter på sitt navn virker kanskje litt i drøyeste laget. Men for folk som kjenner Glenn Hughes så er tittelen rett og slett for smal. Glenn Hughes er så mye mer enn rock og på Smuget mandag så beviste han det foran 250 måpende musikkentusiaster.


Sweden Rock 2006: Solfylt festivalåpning

(09.06.06) (Sølvesborg/PULS): For tredje gang på rad har Sweden Rock Festival solgt ut alle sine festivalpass. Festivalen er nå nest størst etter Roskilde i Skandinavia, og det med Deep Purple, Def Leppard og Whitesnake øverst på plakaten. Med andre ord var det et retrosugent publikum som fikk med seg en et solfylt nostalgikjør på festivalens første dag.


Deep Purple: Legendene inntok Spektrum

(29.01.06) (Oslo/PULS): For 22 år siden gjorde Deep Purple det alle andre har gjort etterpå: De gjorde comeback. I en alder tett opp mot medlemmene i Rolling Stones gjør fremdeles gamlegutta solid håndverk fra scenen.


Deep Purple: Rapture Of The Deep

(07.11.05) Deep Purple har ingen planer om å gi seg. Bandet som platedebuterte i 1968 har skiftet plateselskap, og kommer med sin andre plate siden Jon Lord pakket hammondorgelet og dro. Med tre av fem fra den klassiske besetningen i rekkene fremdeles humper Purple videre.


Godkjent Deep Purple i Haugesund

(22.05.05) (Haugesund/PULS): Deep Purple fans fra England, Sverige og Romania var blant de mange som tok turen for å oppleve heltene sine på scenen i rocketeltet i Haugesund i går. Valuta for pengene? Tjaaa... Det så lenge stygt ut, men tok seg kraftig opp.


Purple gikk Bananas

(27.11.03) (Oslo/PULS): Deep Purple anno 2003. Genesis kalte det en gang "And Then We Were Three". Men faktum er at erstatterne i Deep Purple, Steve Morse og Don Airey, gjør en solid jobb på Purple´s midtbane. Og Steve Morse har aldri vært så offensiv som nå.


Purple med solokjør i Drøbak

(11.08.01) (Drøbak/PULS): Det ble et solokjør uten sidestykke da legendene i Deep Purple entret scenen på Drøbakfestivalen fredag kveld. I sitt 33. år som plateartister er de fremdeles oppegående. Med en knesvak Jon Lord hjemmeværende i England, kjørte Deep Purple gjennom et sett bestående av mye gammelt, og noen overaskelser.


Jon Lord dropper Drøbak

(07.08.01) Kommende fredag gjester legendene i Deep Purple Drøbakfestivalen, men dette blir uten originalmedlem Jon Lord.


UB 40 og Deep Purple til Drøbakfestivalen

(23.04.01) UB 40 kom aldri til Oslo i forbindelse med utgivelse av sitt Best Of-album i år. Nå kommer de iallefall hit til landet, selv om vi må bevege oss til Drøbak for å oppleve dem i august.


Deep Purple to Hell!

(08.06.00) De aldrende og avdanka heavyrockerne Deep Purple har vært med på det meste. De har spelt overalt, drekki, pult og sikkert tatt dosene sine med stigmatiserende rusmidler. But they haven't actually been to Hell. Ennå! Det er nok også hovedgrunnen til at Hell Blues Festival er det eneste konsertstedet på gruppas verdensturné som ikke ligger i en millionby.


Deep Purple til symfonien

(26.05.00) De aldrende heavy-rocker'ne Deep Purple kommer til Sverige i oktober for å gjøre to konserter med The George Enescu Philharmonic Orchestra Bucharest.


30 år med Deep Purple

(29.12.98) Si hva du vil om Deep Purple per 1998, men Purplegutta, aktuelle med "Abandon" (EMI) , vil for alltid være et av de mest innflytelsesrike tungrockband. Deres distinkte sound og pionerrolle på syttitallet inspirerte uttallige musikinteresserte, også uavhengig av hardrockpublikummet. Her hjemme gjorde de et sterkt inntrykk på så forskjellige musikere som Michael Krohn, Morten Harket, Snah (Motorpsycho) og gitaristene fra Clawfinger. De åpenbart mest verdige forkjemperne for Purplerennesansen i Norge er tributebandet ELEMENTS, som gjør ordet tributeband til en hedersbetegnelse. Rune Olsen alias Ritchie Blackmore - Børre Haugstad alias Roger Glover var de ultimate kandidatene til å gå gjennom forbildenes 30 år lange platekarriere.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.