Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal!

Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!

---

Sum 41 / Tons of Rock, Ekebergsletta / 23.06.22

Av Marius Fugelsnes // 24.06.22

---

Det som skulle vise seg å være en hit-parade av de canadiske punkrockerne, åpnet med en slags mix av «Motivation» og «88» som glei inn i hverandre. Deretter fulgte «Hell Song», og moshpitene var så klart i gang allerede.
Jeg har alltid tenkt på Sum 41 som pop-punk, men mye er faktisk temmelig hardt. «Over My Head (Better Off Dead» og «We’re All To Blame” er i hardeste laget for å kalles pop, og til tider angret jeg smått på at jeg hadde stilt meg rett foran bassforsterkeren.

Vokalist Deryck Whibley slo kanskje rekord i antall banneord på Tons Of Rocks første dag, men stemningen var likevel ganske så munter. Dette er bare bandets andre gang i Norge, noe de tydelig angret seg da de så folkehavet på Ekebergsletta. «We’ve only been here twice in our time as a band … I guess it’s because we’re fucking assholes!». Det virker som Sum 41 har tenkt å inkludere Skandinavia i sine kommende Europaturneer.

«Walking Disaster», som har ballade-elementer i seg, var et friskt pust før Sum 41 rocket videre med en av mine favoritter, «No Reason». Moshpit er ikke for alle, men de fleste kan like å hoppe litt, og deres tidlige hit «In Too Deep» fikk alle til å hoppe rundt som noen gærninger.

Plutselig skjedde det noe rart: Deryck Whibley begynte å spille «Smoke On The Water» (Deep Purple) og «Seven Nation Army» (The White Stripes), og ba publikum avgjøre hvilket riff som var best - «Seven Nation Army» vant.

Etter deres fineste låt, «Pieces», spilte Sum 41 nok en coverlåt, denne gangen som et fullt band. Queens «We Will Rock You», men med et skikkelig preg av Sum 41. Verset hørtes faktisk ut som melodien i «Fat Lip». «Fat Lip» var da også sangen de valgte å følge opp med, før det hele ble avsluttet av stemmeknuseren «Still Waiting» (jeg er fortsatt hes).

Sum 41 hadde stålkontroll på publikum, men jeg må si at jeg er noe skuffet over Deryck Whibleys vokalprestasjoner. Riktignok var dette punk og ikke opera, men stemmen hans kom ikke særlig godt frem, og han kuttet det som skulle være lange toner kort, og lot publikum synge resten. Trommisen Frank Zummo imponerte mer; han slo med så voldsom energi at det var smittsomt.

Alt i alt var Sum 41 en verdig avslutter på Scream Stage denne kvelden!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky