Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene Foto: Øystein Austarå Rene

Backstreet Girls tok oss tilbake i tid

Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.


Backstreet Girls / Tons of Rock / 24.06.22


Backstreet Girls går på scenen som bare de mest rutinerte rockerne kan, med sigg i kjeften og pils i hånden. De svartkledde boogie-punkerne opplyser at de har dårlig tid, så det blir ikke mye snikksnakk mellom låtene. Med det sagt, var det bare å sette i gang med raske riff.

Fascinert over dette bandet jeg aldri har sett live før, kommer jeg til å tenke på at vokalist Bjørn Müller ser ut som en krysning av Alice Cooper og Joey Ramone. Når jeg tenker meg om, minner hele bandet om Ramones, rent estetisk. Musikken er imidlertid like mye preget av rockabilly-stil som punk, hvilket vi virkelig fikk høre under «Boogie My Life Away».

Backstreet Girls følger opp med «Awright Awright Awright», som de fleste i teltet synger med på. Gitaristen freestylet mye, selv når Müller snakket til publikum. Hans Petter "Petter'n" Baarli slår meg som en av de typene som alltid riffer på øvingsrommet når resten av bandet skal diskutere noe viktig. Men dyktig er han!

«Rattlesnake Charlie» er en gammel klassiker, og en låt publikum har ventet på. Hele teltet sprudlet mens Müller helte en øl over hodet og resten av gutta sigget som skorsteiner. Man ser for seg at det var slik band holdt på ved konserter på mindre puber før det eksisterte røykelov. Backstreet Girls er så herlig skitten og rå, og alt du ser for deg at punkrockere fra gammelt av skal være.

Settet ble fulgt opp med «Goat» og «Damn That Man», og det slo meg at Backstreet Girls har et bredt utvalg av fete låter. Etter introduseringen av deres originale bassist, som kom for å spille et encore, hadde bandet dårlig tid. Mens de avsluttet låten, fikk Müller beskjed om at de måtte avslutte med det samme.

Jeg tror Backstreet Girls egner seg bedre når det har bedre tid på seg. Det ble litt lite pusterom mellom låtene, så publikum ble en tanke slitne. Steintøff norsk punk var det uansett, og jeg gleder meg til å se dem igjen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken kveld med Backstreet Girls!

(30.12.24) Dypt tragiske hendelser til tross. Det blir ikke jul uten Backstreet Girls på Rockefeller.


Bjørn Müller (1960-2024)

(19.11.24) Han var på sett og vis Mr. Rock`n`roll i Norge. Og han levde livet som en rock`n`roller.


Bildespesial: Romjulsrock med Backstreet Girls

(30.12.23) Ei romjul uten Backstreet Girls blir liksom ikke noen ordentlig romjul. Her har du de visuelle inntrykkene fra årets konsert på Rockefeller.


Backstreet Girls feier gulvet med alt og alle!

(08.09.23) Det ble tidlig julaften for ganske så mange da The Rolling Stones denne uka leverte «Angry». Her kommer nok en førjulspresang: Backstreet Girls har aldri vært bedre!


Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


The Hellacopters - lenge leve!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Wig Wam om livet før og etter «Peacemaker»

(29.06.22) - Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.


Dimmu Borgir - en gave til fansen

(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?


Knall avslutning med 5FDP!

(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.


Wig Wam - etter natta til 25. juni 2022

(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits - «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.


Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sgu dejlig med danskene på Ekebergsletta!

(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum - og hvilken start på dagen!


Henda i været for Raised Fist!

(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for "de bare MÅTTE vi se", ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun "Hardcore. De er også svenske". Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.


CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Problematisk konsert for Paradise Lost

(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.


Glamrock møter stand-up – her er Steel Panther

(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.


WYRD gjorde jobben

(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.


Within Temptation - alltid på rett side

(26.06.22) Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.


Deep Purple in rock!

(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, "det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?") - for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?


Teaterstykket Iron Maiden

(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!


Bullet For My Valentine vekket Tons Of Rock

(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?


Fenomenalt show av The Darkness

(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!


Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Hils på Tatiana Shmailyuk i Jinjer!

(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.


Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal!

(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Again and again and again and again and ...

(15.09.19) Må man absolutt fornye seg? Slett ikke. Men ikke alle edle dråper er like velsmakende.


Backstreet Girls: Let The Boogie Do The Talking (DVD)

(13.04.10) Backstreet Girls var 25 år i fjor, og lagde fest foran et fullsatt Rockefeller i april 2009. Nå kan du få festen inn i stua.


Backstreet Girls til kontinentet

(11.06.01) Boogierockerne Backstreet Girls har ikke vært på kontinentet siden de spilte på Roskilde i 1988. Om en uke drar de imidlertid sørover igjen, denne gangen til Tyskland for å varme opp for Rose Tattoo, og å følge opp sitt siste album Tuff Tuff Tuff, som er sluppet der nede via Zombie Records.


Klanens 10-års jubileum - Det Åpne Teater - Backstreet Girls

(18.05.01) (Oslo/PULS): Så var det duket for Klanens 10-års jubileum, og hva er da mer naturlig en å sette Europas råeste rock'n'roll-orkester, Backstreet Girls, på plakaten. Etter en lett oppvarming med irsk folkrock var scena klar for Norges ukronede konger av beintøff rock.


Pøbelrock-festival i Trondheim

(11.05.01) Onsdag i neste uke arrangeres Pøbelrock på UFFA-huset i Trondheim. Stilmessig går det fra rolig emorock, via boogierock og melodisk punk til aggresiv hardcore, der Backstreet Girls, Drunk, JR Ewing topper billetten blant de norske deltakerne. Fra det store utland gis det plass til brasilianske Jason og Halmstad-bandet Lack Of Zodiak.


Hyllestkonsert til Joey Ramone 8. mai

(23.04.01) Den norske Ramones-fanklubben arrangerer tirsdag 8. mai en hylllest konsert til nylig avdøde Joey Ramone. Stedet er So What!, sponsor er Budweiser som forøvrig gjør at inngangen er gratis. Folk fra Backstreet Girls og Yum Yums stiller opp på scenen.


Backstreet Girls: Tuff Tuff Tuff

(18.04.01) Et tog i ferd med å ta av fra en stasjon - slik lyder åpninga; et helt presist bilde på de norske boogie-kongenes comeback. Backstreet Girls-toget går og går og går. Stødig som aldri før - og dette mannskapet veit å holde rutetida.


"Krisa" har slutta i Backstreet Girls

(19.10.99) Pål ”Krisa” Kristensen har slutta i Backstreet Girls. Ny bassist heter Rune, han kommer fra Lillehammer, og spilte tidligere i Cockroach Clan.


Backstreet Girls: Hellway To High

(05.10.99) Dette er ment i fullt alvor og i aller beste mening: For noen står tida bom stille, og da mener jeg bom. Eneste forskjellen på Backstreet Girls nå og for ti år siden er denne, og den er ikke så helt uvesentlig: De er mye bedre i 1999.


Fekale Brekninger: Toilet Rocker (7’’ sgl)

(22.09.99) Fekale Brekninger har et slags utgangspunkt i Backstreet Girls: Brødrene Baarlie spiller gitar og slår trommer, Danny hamrer bass, Påsan synger. Sammen er de mye, mye, mye råere enn det aller meste.


Helvete er løs!

(15.09.99) Det var nær innpå å bli en vits, men vi sitter med beviset i hånda: 27. september kan du gå i butikken å kjøpe "Hellway To High". Backstreet Girls har greid det.


Ubetalelig, Backstreet!

(10.06.99) Petter Baarli blir bare bedre og bedre. Nå nekter han konsekvent å velge de enkle løsningene. Like forbanna blir resultatet pur rock’n’roll.


Norges tøffeste liveband, folkens!

(08.03.99) Backstreet Girls skilte seg totalt ut, det eneste reindyrka rock`n roll konseptet (blant Nils Petter Molvær’er, Finn Kalvik’er, Dance With With A Stranger’er etc. etc.).


Endelig, Backstreet Girls!

(17.02.99) Backstreet Girls har hatt et nytt album ferdig innspilt i over halvannet når. Nå kommer det snart ut.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.