Wig Wam om livet før og etter «Peacemaker»

- Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.

Av Marius Fugelsnes // 29.06.22

---

Vi sitter i en trang liten vogn backstage etter et forrykende Wig Wam-show. Bassist Bernt «Flash» Jansen og gitarist Trond «Teeny» Holter sitter og slapper av på en sofa, mens vokalist og frontmann Åge «Glam» Sten Nilsen tørker svetten med et håndkle ikledd en badeshorts. Stemningen er god, og praten går før vi i det hele tatt har begynt på intervjuet.

Det blir fort tydelig at Åge er den som kommer til å føre ordet, noe hele bandet er selvironisk bevisst på. Bernt forteller spøkefullt om den ene gangen han skulle få slippe til under et intervju, han knakk da en tann mens han tygget i en tørr bolle – det virket ikke som om det var meningen at han skal snakke i intervjuer.

FØR OG ETTER «PEACEMAKER»

Wig Wam har fått ny vind med «Do You Wanna Taste It» som brukes som tittelintro til den amerikanske tv-serien «Peacemaker». Vi i PULS var nysgjerrig på hvordan dette gikk til og Åge forteller:

- Jo, det kom som julekvelden på kjerringa, det. Vi gjorde et lite comeback i fjor som veldig få fikk med seg, da det var pandemi. Vi fikk ikke spilt noen gigs, og det hele ble smått frustrerende. Plutselig får vi en mail fra USA om at en låt visstnok skulle brukes til noe uvisst, og ba om å få lydspor uten at vi visste hva det var. Vi fikk høre at det skulle være noe jævlig kult å være med på, og vi så for oss en BMW-reklame eller noe lignende. Senere fikk beskjed om at det skulle være en oppfølger av «Suicide Squad», så vi sjekket det opp og skjønte at det var ting på gang. Men vi visste jo ikke hvilken impact det ville ha! Det gjorde i hvert fall ikke bookingselskapet vårt, for de kasta oss ut av rooster’n sin kun tre uker før premieren.

Bandet ler rått, og forteller videre at bookingselskapet ikke hadde troen på at dette skulle bli en suksess.

- Da vi fortalte det til «Billboard Magazine», spurte de om vi merka forskjell på tiden nå og før «Peacemaker». «Are you kidding me?!», mente jeg. Da de fikk høre om at vi ble droppa tre dager i forveien, var det deres tur: «Are you fucking kidding me?» Et par uker etter signerte vi med amerikanske Arm Entertainment. Vi sliter jo med at året er overbooket på grunn av pandemien, og hadde det vært normale tilstander, ville vi vært på turné i Statene for lengst.

OM Å BLI TØRRE BAK ØRA

Da det først ble kjent at Wig Wam skulle spille på Tons of Rock, hadde ikke «Peacemaker» hatt premiere, og etter planen skulle Wig Wam avslutte som band på Tons of Rock. Hva er planene nå?

- Vi skulle egentlig bare ha et comeback. Vi hadde i flere år blitt forespurt om å gjøre et overraskelsesshow på MGP, slik som Teigen gjorde. Det gikk noen år, men så ble Wig Wam buddies igjen på det private plan og vi tenkte «faen, nå er det på tide å gjøre noe artig igjen, og knytte sekken sammen med et lite comeback». Vi ville avslutte på en verdig måte. Mens vi satt i gang hjulene lagde vi like gjerne en ny låt også, «Never Say Die», og den ble jo kul, så vi hadde lyst til å ta en siste festival også. Bare én! Men så måtte jo Tons of Rock gå ut med bilboarden sin i november 2019, og det likte ikke NRK - for det skulle være en eksklusiv overraskelse at vi skulle begynne å spille igjen. Vi mista dermed MGP-gigen, eller vi valgte den bort til fordel for Tons. Vennskapet og kreativiteten blomstret også under pandemien, og alle gamle slåsskamper var lagt døde. Nå har vi endelig blitt tørre bak øra, og samarbeider på en bra måte. Med «Peacemaker» ble det jo plutselig ut å spille i Japan, USA, Australia og det hele, så nå ruller det.

PERSONLIGE FAVORITTER

Vi spør hvilken sang de liker best å spille, «In My Dreams» eller «Do You Wanna Taste It»? Bassisten Bernt våkner til live og svarer med alle tennene på plass.

- «Do You Wanna Taste It» er jo kanskje litt mer fresh for oss, da. Så jeg syns den er gøyere å spille.

Åge skyter inn:
- Det er jo vanskelig å velge mellom dem. «In My Dreams» har jo blitt en legendarisk låt, så nå har vi et evig luksusproblem.
Bernt:
- Vi har så mange hits!

Alle ler. Undertegnende innrømmer å være svak for «Gonna Get You Someday».

Gitarist Trond:
- «Gonna Get You Someday» var jo mer populær i Japan enn «In My Dreams». Så da vi skulle spille encore der, bomma vi da vi valgte «In My Dreams» som sistelåt.

Wig Wam var først ute på lørdagens Tons of Rock-program. Bandet hadde en fin markering med ett minutts stillhet hvor regnbueflagg og hjertetegn formet av hender kunne ses over hele Ekebergsletta.

Åge:
- Jeg våkna jo opp til mårra’n og gledet meg fælt til å spille konsert, og får dette slengt i øynene da jeg våkna - og lufta bare gikk ut. Jeg var jo i Statene da det var skoleskyting i Texas, og jeg tenker: Er det faen meg mulig at noen mennesker skal påta seg den rollen og skyte folk de ikke er enig med, kan ikke de bare skyte seg selv? Det ble en trist start på dagen, men samtidig skal vi ikke la ett menneskes psyke få ødelegge for resten av befolkningen. Det er vanskelig å gå på scenen og spille et helt sett uten å si noe om det. Tankene gikk også tilbake til 22. juli, for da hadde jeg også en liknende markering her på Ekebergsletta. Det er rart å stå her igjen, lite har skjedd.

MELODI GRAND PRIX

Vi går tilbake til deres gjennombrudd i Grand Prix i 2005 med «In My Dreams». Jeg, som daværende ungdomsskoleelev, snakket med klassekamerater i skolegården om klin gale rockere med sølvtights.
- Dere virket jo helt utenomjordisk i intervjusonen på NRK-sendingen!

Åge bryter ut i latter. Jeg spør om de vurderte å spille disse karakterene, også etter MGP.
- Haha! Ja, vi var vel in character 24/7 på den tiden. For å forstå dette, må man forstå historikken til Wig Wam. Vi startet egentlig som et slags parodiband ala Steel Panther. Vi var Steel Panther før Steel Panther. Vi opptrådde med gags og sanger som «Best song in the world», ikke sant! Det handlet om damer, og alt det andre det patetiske rockelivet handlet om på 80-tallet. 2000-tallet var en tid hvor den slags ikke var så innafor, men vi kjørte på med 80-tallsshow med «The greatest show in the galaxy» som overskrift. Full pakke. Vi var jo voksne familiemenn, så i stedet for å være en traust gjeng, spilte vi karakterer for å bygge oss et image. Det begynte å bli populært, så vi sneik etter hvert inn egne låter i settet, og folk trodde det var Kiss-låter eller lignende. Vi ga ut et album og meldte oss på MGP i 2004 med «Crazy Things» som ble Norges første møte med Wig Wam. Da var vi for lengst svære i Østfold, og hadde blant annet Sweet som oppvarmingsband! Når det gjelder disse karakterene vi spilte, så gikk vi vekk fra dette da vi drev på med egne prosjekter – det ville vært rart å gå tilbake til disse karakterene nå.

HVA WIG WAM HANDLER OM

Avslutningsvis spør jevig Åge om verden er klar for en ny glamrock bølge.
- Vet du hva? Verden er et mørkt sted. Vi kommer fra pandemi, krig i Ukraina, skoleskytinger. Verden har blitt en søppelplass hvor folk skyter andre mennesker fordi de har en annen legning eller en annen tro. Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky