Bring Me The Horizon – til ungdommen

Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.

---

Bring Me The Horizon / Tons of Rock / 25.06.22

Av Marius Fugelsnes // 02.07.22

---

I forkant av Tons of Rock fikk jeg beskjed av yngre brødre om å sjekke ut Bring Me The Horizon, da de mente dette var noe jeg kunne like. De tok ikke helt feil der, og da jeg hørte på metalcore som ungdom, kunne jeg absolutt kjenne igjen elementer av appellerende musikk. Særlig «Can You Feel My Heart» var en favoritt, men denne låta var dessverre åpningsakten deres, så jeg var på tå og hev allerede fra åpningen.

Jeg sa vi fikk servert en mer ungdommelig utgave av rock, og med det mener jeg rent estetisk, med alle neon-effektene til androide-dansere. Hårfrisyrene var oppdaterte og sounden virket heavy, men noe elektronisk. Der jeg syntes at publikum virket å være i bra driv, var ikke vokalisten Oliver Sykes like imponert: «You call that a moshpit?! You bunch of pussies! We’ve just played in Hungary you should have seen that shit!». Nå er kanskje ikke Norges-publikummet først og fremst et hooligan-publikum som elsker å dytte på hverandre, men de ga det et forsøk.

Under «Teardrops» innser Sykes at det ikke blir en wall of death og sier «You guys don’t like moshpits, do ya?» Han myknet litt opp igjen under «Ludens» hvor han i refrenget synger «I need a new leader…». Kanskje han innså at han ikke var så flink til å dirigere moshpiten?

Bring Me The Horizon kommer med innslag av hiphop-elementer, for eksempel i «Parasite Eve». Dette var for meg kjærkomment, og publikum kunne denne typen sanger bedre enn hardcore-sangene.

Bandet har også en rekke samarbeidsprosjekter, deriblant «Bad Life» med norske Sigrid. Hun var dessverre ikke til stede, så vi fikk ikke høre denne. Ei heller var BABYMETAL, men vi fikk høre «Kingslayer» med BABYMETAL på backing-track. Det var lurt, for publikum likte åpenbart dette.

«DiE4u» bød på mer hiphop, og nærmest listepop, før «Drown» virkelig markerte et skifte i stemningen fra den aggressive tonen vi fikk servert i starten. Her ville Sykes at vi skulle crowdsurfe frem til ham og danne en slags kjærlighetssirkel fremme ved scenen.

Til slutt blir vi minnet på hvordan konserten startet, med hardcore-sangen «Throne», og vi sto tilbake med en sinnsstemning som kunne forvirret den beste. Ikke misforstå, konserten var bra! Bandet var tight, vokalisten vekslet bra mellom screams og clean-vokal og musikken var drivende fengende. Jeg tok en prat med tilfeldige publikummere etter konserten og fikk høre at meningene var delte. Noen var forvirret over hva de hadde sett, og noen følte seg emosjonelt ustabil etter å ha levd seg inn i konserten. Samtidig sa noen: «Dette er den desidert beste konserten jeg har vært på i år».

Det er vel sånn det skal være på festival, eller hva?

---

Del på Facebook | Del på Bluesky