Bullet For My Valentine vekket Tons Of Rock

Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?

---

Bullet for mye valentine / Tons of rock / 24.06.22

Av Marius Fugelsnes // 26.06.22

---

Jeg gjør oppmerksom på at resten av anmeldelsen er skrevet fra moshpiten.

Tons-publikumet tok seg raskt opp, og startet en parademarsj av en moshpit til bandets neste utspill. Undertegnede følte seg noe mørbanket, men kom ut av det i live. Herfra og ut tok Ekebergletta fyr, og særlig da vi fikk servert gamle slagere som «4 Words (To Choke Upon)». Folket ville ha mer nostalgi, men går dessverre glipp av «Hand Of Blood» og «All These Things I Hate (Revolve Around Me» som av en eller annen mystisk grunn er ekskludert fra dette settet.

Bullet For My Valentine var svært bra live, og vokalist Matthew Tuck fikk mye korehjelp av bassist Jamie Mathias og gitarist Michael Paget. Dessuten hadde både Paget og Tuck en oppvisning i hvordan man shredder en gitarsolo, gjerne i harmoni med hverandre.

I fravær av «Hand Of Blood» og “All These Things I Hate (Revolve Around Me), blir vi reddet av “Tears Don’t Fall» og «Scream Aim Fire». En råsterk avslutning. «Alle» kunne teksten til «Tears Don’t Fall» og jeg undres hvorfor det ikke er denne låta som topper bandets hitliste.

«Scream Aim Fire» lot oss ta en siste ellevill moshpit, og Ekebergsletta kunne hermed erklæres for våknet. Jeg undres om jeg hadde likt konserten like godt dersom jeg ikke stod fremme med blodfansen, da konsertopplevelser ofte trekkes opp eller ned av de du har rundt deg. Men etter min mening var stemningen elektrisk.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky