Within Temptation - alltid på rett side
Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.
Within Temptation / Tons of Rock / 25.06.22
Og denne festivalen har virkelig vært full av "beste band" og knallbra konserter. Within Temptation ble intet unntak. At den Adel har like bra stemme i dag som da hun og gitarist Robert Westerholt startet bandet for 26 år siden er intet mindre enn imponerende. For øvrig har bassist Jeroen van Ween også vært med fra starten, Ruud Jolie (gitar) og Martijn Spierenburg (keyboards) ble med fra 2001 og Mike Coolen (trommer) og Stefan Helleblad (gitar) ble med i 2011.
Within Temptation kunne fort blitt et glatt og kjedelig band. For hva gjør et band interessant? Spennet av genre på festivalen var stort, og det er de færreste som liker alt, selv på en festival; så hvorfor går vi rett fra CC Cowboys til Jinjer og digger begge deler like rått? Svaret er så enkelt som at det er ekte. Det er ikke innøvde fakter og fraser, det er mennesker som deler sine følelser og sinnsstemninger med oss.
Lørdagens konserter og publikums opptreden bar preg av skytingen fredag kveld. Det som skulle vært en festdag ble i stedet en dag for markering. Det var regnbuer overalt – på flagg, sokker, bager, hår, sminke, og de aller fleste artistene hadde en eller annen form for markering. «Stand My Ground» ble dedisert til ofrene for tragedien fredag. den Adel er flink til å prate til publikum, alt hun sier kommer rett fra hjertet fremfor innøvde linjer. Russlands invasjon av Ukraina ble markert med det ukrainske flagget og «Raise Your Banner», «Supernova» ble tilegnet alle som har mistet en kjent og kjær.
Storskjermer med live filming er en bra ting. Ikke bare fordi alle får sett hva som skjer på scenen, men det blir nesten litt intimt. Følelsen av å være på konsert med titusenvis av andre forsvinner, og man er der med gamle og nye venner og ser bandet. Når den Adel prater, føles det som det er til deg og at hun ser deg - og når hun inviterer til allsang – ja, så synger alle. For dette er tekster alle kan, eller tror de kan, og alle skal med!
En utfordring med symfoniske metallband er at de fort kan bli for pompøse, for svulstige, for mye gauling. Within Temptation har heldigvis alltid greid å holde seg på riktig side. Det er grunnleggende tungt og dystert, men den symfoniske delen løfter og bidrar til at det bare blir tøft, tight and rått. Kombinasjonen av dyktige musikere, fantastisk vokalist, gode låter og en nesten magisk kjemi på scenen er uslåelig på konsert.
Hvorvidt skravlefanten på sidelinja ble overtalt til at dette var festivalens beste band er uvisst, men for egen del havnet denne konserten blant mine topp fem.
Del på Facebook | Del på Bluesky
The Hellacopters - lenge leve!
(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.
Dimmu Borgir - en gave til fansen
(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?
Festivalens Garantert Feteste Konsert!
(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.