Sepultura - stort og tungt

Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!

---

Sepultura / 24.06.22 /

Av Siri Bjoner // 27.06.22

---

Sepultura er (såvidt jeg vet) det eneste bandet på festivalen der ingen av de originale besetningsmedlemmene er igjen. Vi hadde en interessant diskusjon rundt det, der vi satt i sola og ventet på etellerannet knallband. Spiller det egentlig noen rolle om det har skjedd store utskiftninger? Dersom bandet låter likt, eller kanskje litt annerledes men like bra eller noen ganger enda bedre, gjør det egentlig noe?

"De var bedre før", er gjentagende hos mange blodfans. Jeg mistenker at det heller skyldes at bandet har endret genre på veien, bytta stil, fått nye inspirasjoner, gått bort fra det gamle. Personlig har jeg nå gjort det helt slutt med Nick Cave. Han er fremdeles en dyktig låtskriver, og det er ikke dårlig det han lager i dag, det er bare lysår siden «The Mercy Seat», og jeg synes han har blitt utrolig døll.

Sepultura er et band som aldri har kunnet settes i bås fordi de har vært innom så veldig mange subgenre. Heavy metal ja, derunder groove, thrash, death, nu, alternative, industrial og hardcore punk. Hvordan kan man da bedømme hvorvidt de er dårligere enn tidligere, når sammenligningsgrunnlaget er helt feil?

Og siden det er gått nesten 30 år siden sist jeg så Sepultura, og jeg ikke har hørt noe særlig på dem på lenge, må jeg bare innrømme: Nei, jeg hører ikke forskjell. Jeg synes ikke de har tapt seg. Tvert imot har de gått mer mot industrial og mindre thrash, som helt klart låter bedre i mine ører. Jeg synes de er like hardtslående og dyktige som den gang da; det er like mye trøkk bak vokal og instrumenter - og det var knallmoro å se dem igjen!

Paulo Jr (bass, kor) har vært med siden 1984, men regnes ikke som del av originalbesetningen siden hans platedebut først skjedde i 1993 med «Chaos A.D.» Vokalist Derrick Green tok over i 1998 etter Max Cavalera, Eloy Casagrande er tredje trommis (2011) etter Igor Cavalera og Andreas Kisser har vært gitaristen siden 1987. Dermed kan dette knapt kalles noe nybytte.

Sepulturas lydbilde har alltid vært stort og tungt. Kveldens sett varierte fra «Arise» («Arise», 1991) til «Means To An End» («Quadra», 2020). Jeg storkoste meg, og syntes dette var en perfekt oppladning til Korn - og etter stemningen i teltet å dømme, var dette en absolutt godkjent konsert!

Set list: Arise, Territory, Means to an End, Kairos, Propaganda, Cut-Throat, Convicted in Life, Agony of Defeat, Slave New World, Troops of Doom, Ratamahatta, Roots Bloody Roots

---

Del på Facebook | Del på Bluesky