Underholdende og god Debbath

(Tromsø/PULS): Humor-rockerne i Black Debbath spilte på SubSirkus i Tromsø i går kveld - for en noe glissen forsamling bestående av hardrock-diggere som ville ha god rock, såvel som fnisete ungdommer som ønsket seg morsomheter. Begge grupperinger fikk sine ønsker oppfylt.

---

Black Debbath / /

Av Anonym // 05.10.01

---

Bandet entret scenen i beste Spinal Tap-stil. Med masse røyk og en kommentator-stemme som hentet ut fra en wrestling-kamp, stilte de seg opp i "tøffe" positurer før de dundra løs med den første låta.

Konserten var lagt opp som en turistomvisning med lysbildeshow mellom låtene hvor bandmedlemmene byttet på guidingen, som foregikk på engelsk. Det morsomste innslaget kom da bassist Egil Hegerberg med et skjevt smil holdt en liten takketale på "gebrokkent norsk".

Svært så imponerende var den prekestolaktige saken som vokalist Lars Lønning befant seg bak. Den kan best beskrives som en motorsykkelfront med tilhørende lysdioder, røykmaskin, måke og diverse andre utsmykninger. Uheldigvis ble denne utsatt for hærverk - kanskje et tema for en framtidig låt? Bare Egil kunne jo komme med en ny versjon av landeplagen "Tagging"? - på slutten av konserten, da en pøbel rev løs en megafon.

Et aldri så lite moteshow ble det også det tid til, da man viste fram bunadene sine til låta "Bunad (The National Costume)". Her må det sies at Egil Hegerberg og trommis Ole Petter Andreassen må være to av de aller minst billedskjønne mannekenger jeg har sett...

Høydepunktet under denne konserten var "Problemer Innad I Høyre", som etter hvert utviklet seg til en okkult seanse da Lars Lønning fant fram et par bein som han begynte å vifte med, og Egil Hegerberg kastet seg ut i en rituell dans.

Etter en liten pause gikk de opp på scenen igjen og kjørte "King Of Norway" som avslutningsnummer, for anledningen med klær på.

Alt i alt en drøy time med svært god underholdning. Selv om man ikke skulle synes at alt de gjør er utrolig morsomt, er det hevet over enhver tvil at Black Debbath som rock-band er svært dyktige. En del av gitarsoloene de kom med er det virkelig høy klasse over.

For femti år siden hadde disse menneskene muligens blitt kastet på galehus og blitt utsatt for grusom behandling, men nå får de reise rundt i landet og spre musikken sin. Og det synes jeg vi skal være glade for!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky