På lyttefest med Munch
«Dette er første offisielle MUNCH-relaterte event siden bandet ble offisielt oppløst for 35 år siden!» lover de, og da stiller man opp. "Krux" er nyeste utgivelsen til Munch (anmeldelse kommer) fra gullfingrene til Lars Årdal.
Munch: KRUX (lyttefest) / Kafé Hærverk / 18.11.26
Men før det blir lyttefest, blir det DJing med enda mer uutgitt Munch. «Kan jeg få låtlista» spurte jeg, og fikk dermed en USB drive med alle låtene på. Luksus!!! Noen fortrinn har det å være blodfæn. Jeg er visstnok degradert til å være blodfæn nummer tre, etter fruen til Lars og Bugge Wesseltoft, men jeg tror jeg overlever det.
Jeg har som kjent alltid elsket Munch. Jeg synes helt ærlig og oppriktig at de ikke bare er et av de beste bandene som noensinne har eksistert i Norge, men også i verden. Lydbildene som Ivar Mykland (sang), Lars Årdal (tangentinstrumenter), Alf Solbakken (gitar), Rich Nordskog (trommer), Rune Bergstø (bass), Jarle Johansen (lys) og Harald Hempel (lyd) presterte var helt ut av denne verden.
Lydene fyller Kafé Hærverk. Jeg står rett under ene høyttaleren og lar inntrykkene rulle over meg, som stormskyer som kommer inn fra havet over nakne steinstrender lengst nord. Lukker øynene og ser graffitien i de skumleste nabolagene i New York. Los Angeles, ikke glansbildet fra i dag, men den dystopiske byen i Bladerunner. Ser grøsserfilmen utspille seg på vidda. Kjenner lukta etter ei skogbrann.
«Jeg lagde dette da jeg var 18, istedenfor å være russ», sier Årdal. «Russetiden er oppskrytt» svarer jeg. Tross alt bar mitt årskulls feiring preg av smittsom hjernehinnebetennelse så i stedet for trygge, lyssatte omgivelser ble det festing i mørke skoger langs Oslofjorden. Musikken utvikler seg, den hadde passet til russe-«feiringen» vi hadde.
Mest av alt står jeg bare og lytter. Luksus er det å høre det på en PA, det vrenger seg i hjernen og hjertet og sjela. Tankene flyr av sted. Noe av det mest spennende med alt dette nylig utgitte og det fortsatt uutgitte materialet, er at den musikalske historien om Munch snubler seg sammen i hjernen min. Kjemien og samspiltheten. Dette var ikke et band som slet med å lage musikk sammen. Munch var magi. Munch var kunst.
Snart førti år etter at Munch offisielt ble dannet, på min fjortenårsdag, er diskografien deres større enn noensinne. På en måte er akkurat det litt irrelevant. Munchs uutgitte spor er brikker i et puslespill, en gåte, der svaret er hvordan dette bandet kunne bli så banebrytende på så kort tid.
For den Kristiansandsge frijazzen kommer stadig sterkere frem. Og jeg, som ikke liker jazz, og jaffal ikke frijazz, lytter og nyter og gleder meg til å komme hjem og høre på den neste runden med uutgitt materiale som nok kommer til en platespiller nær deg i en ikke-dystopisk fremtid.
Flertallet på Hærverk denne kvelden har Einsturzende Neubauten t-skjorte. Selvfølgelig. Verdens nest mest interessante band. Paneldebatten sniker seg innom både New Model Army og Duran Duran. Igjen, en selvfølge. Vi har tross alt verdens beste musikksmak. Begrepet «musikalsk omnivor» dukket opp på radaren min for en tid tilbake. Kan det rett og slett være at det er så mange subliminale genre skjult i musikken til Munch, man ble utsatt for så mye rart, at man ble en omnivor?
Dette må utforskes videre. Kaninhullet er langt, glatt og fantastisk moro!
Låtliste: Lost Randvigtapes (1983) // Møllergata 1 // Møllergata 2 (1985) // Møllergata Dead Calm (1985) // Møllergata When I was a boy (1985) // Møllergata Golden Gun (1985) // Møllergata Youth (1985) // Møllergata (1985) // Møllergata Gnom (1985) // Sveitserpastoralen // Pebbels Jam // Stranger // CAR // Emptiness Pearce Mix // Fun // 100Hz Lars Mix // FUN Clapspace // FUN ms20 Filter // MS // WAR version // Chaingang Remix Mental Overdrive
Del på Facebook | Del på Bluesky