Ane Brun i stilsikker elektronika
Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.
Hun har på ingen måte alltid vært entydig i sitt musikalske uttrykk, men «singer/songwriter» har vel likevel vært en kurant merkelapp. Nå er alt elektronika.
ARY, Emilie Nicolas, Röyksopp – ja, hun kan velge samarbeidspartnere fra øverste hylle. 23 år etter debuten og med 11 album i bagasjen har Ane Brun blitt et navn som mest av alt inngir forsikring om garantert kvalitet. Og alt hun gjør er umiskjennelig Ane Brun – også når hun velger å gjøre et helt cover-album – «Leave Me Breathless» (2018).
En elektrisk bass/gitar, levende trommer her og der. Men helhetsinntrykket er nærmest hundre prosent elektronika. Synther. Programmering. Soundet er luftig, uten tagger av noe slag. Nesten Scritti Politti-cleant. Ekstraordinært pent.
Hun har følt på svik, med påfølgende sviktende selvfølelse. Hva er sant? Er jeg i stand til å skille løgn fra sannhet? Vakre «Reevaluating You» skal visstnok være inspirert av et møte med skremmende virkelighetsnær KI.
«I Thought We Were the Same» er på ingen mate noe KI-produkt, men er – og dette må du forstå på rett vis – så godt som urørt av menneskehender. Svært vellykka.
«Hold Me» er tittelen på samarbeidet med ARY – som gjerne kan stå som illustrasjon på albumet i sin helhet:
Del på Facebook | Del på Bluesky