Macy Gray fra blodfunk til julebord
Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.
Macy Gray / Byscenen, Trondheim / 16.11.26
Macy Gray har fortsatt sjarmen, personligheten og ikke minst den karakteristiske stemmen. Hun synger kult, kommuniserer godt med publikum og har en herlig upretensiøs utstråling. Og lyden? Den var rett og slett i en klasse for seg selv. Sjelden har Byscenen lydt bedre.
Problemet var hva denne fantastiske lyden ble brukt til.
For hvorfor skal vi høre Macy Gray gjøre Metallicas «Nothing Else Matters», Radioheads «Creep», «Sunny», «I’m Too Sexy», «Walking in a Winter Wonderland» og Mariah Careys «All I Want for Christmas Is You»? Det hele begynte å ligne en musikalsk ønskekonsert. Julestemningen tok fullstendig overhånd. På et tidspunkt stilte bandet til og med i nisseklær.
Det er lov å leke seg med andres låter, men når man har en så spennende egen katalog, blir mengden coverlåter vanskelig å forstå.
Enda mer frustrerende var behandlingen hennes egne låter fikk. Albumspor som i studioversjonene drypper av rå funk, var forvandlet til myke, ufarlige arrangementer. Der det tidligere var skarpe kanter og rytmisk råskap, fikk vi polert musikalsk komfort.
Hele produksjonen ga dessuten følelsen av en lavbudsjett-turné. Jeg savnet virkelig blåsere som kunne gitt låtene nødvendig kraft. Samtidig er det ganske kult at musikere fra Los Angeles står og spiller i lille Trondheim en mandagskveld i november.
Men Macy Grays musikk skal ikke nødvendigvis være pen. Den skal lugge litt. Den skal ha groove som setter seg i mellomgulvet, ikke bare gli pent inn som bakgrunnsmusikk til et glass hvitvin.
Først mot slutten kom endelig mehahit’n «I Try», låten de fleste hadde ventet på. Og selvfølgelig fungerte det. Men veien dit hadde vært unødvendig lang og påfallende tannløs.
Og så må vi snakke om publikum.
Hvis Macy Gray fortjener terningkast tre, fortjener publikum på Byscenen en soleklar sekser. Lokalet var utsolgt, engasjementet formidabelt og stemningen nærmest grenseløst positiv.
Riktignok klarte jeg ikke å oppdage så mange personer under 45 år. Det sier kanskje sitt om hvilken generasjon Macy Gray treffer i 2026. I hennes forsvar, så er det et kvart århundre siden sist hun hadde en stor hit.
Til slutt sitter jeg igjen med følelsen av en helt grei konsert med en artist som burde kunne levere langt mer.
Del på Facebook | Del på Bluesky