Espen Aas’ Dylan-evangelium, 1-39

Ingen vil sette spørsmålstegn ved om livet til Bob Dylan virkelig har blitt et livsverk. Det har nærmest blitt et livsverk, det også – for Espen Aas å dykke ned i det mildt sagt innholdsrike musikalske universet Bob Dylan har skapt.

Av Arild Rønsen // 13.11.26

For hva skal man si, om en mann som frivillig og uten blygsel innrømmer at han har hørt over 1500 versjoner av «Blowin’ in the Wind»?

Dette er ikke boka om livet til Bob Dylan som sådan. Her fins gode anekdoter, som at Robbie Robertson ikke rakk å være med på selve innspillinga av «Rainy Day Women #12 & 35» til «Blonde on Blonde» i 1966, rett og slett fordi han tok seg tid til å gå utafor for å tenne seg en sigarett. Eller at Kris Kristofferson holdt bongotrommene og kubjella til trommeslageren da country-ikonet opererte som altmuligmann i studio under innspillinga av «Lay Lady Lay» for «Nashville Skyline» i ’69.

Espen Aas er også innom dette med å være «talsmann for en hel generasjon», men mener det strikt politiske i Dylans sanger strengt tatt stoppa med «The Times They Are A-Changin’» i 1964. Er forresten «With God on Our Side» en antikrigssang, eller en antireligionssang?

Om det politiske aspektet ikke alltid har vært like konstant i Dylans sanger, har Bibelens tekster vært det – så å si hele veien. Mest åpenbart selvfølgelig, i de tre åpent misjonerende albumene «Slow Train Coming» (1979), «Saved» (1980) og «Shot of Love» (1981). Men de bibelske referansene fins nærmest her der og overalt – «Highway 61 Revisited», «All Along the Watchtower», «Jokerman», «Tryin’ To Get to Heaven» …

Boka følger Dylans albumutgivelser i kronologisk rekkefølge – fra «Bob Dylan» i 1962 til hans 39. studioalbum «Rough and Rowdy Ways» i 2020. Utgivelsene får innimellom merkelappen «essensiell» eller «ikke så essensiell». Helt i toppen av treet skinner, ifølge Espen Aas, «Highway 61 Revisited».

Alle kapitlene avsluttes med når og hvor og hvor mange ganger de enkelte låtene har blitt framført live. Espen Aas har ført inn alt i sin egen database, så pinlig respektfullt og nøyaktig at det føles på sin plass å nevne at det for øyeblikket står en stilling ledig i Nvidia. Aas-biblioteket er oppdatert per 1. august 2026.

Om musikken er folk, blues, gospel, country eller rock – Espen Aas gir seg inn på en analyse av hele bunten, også sangene fra julealbumet og de tre Sinatra-utgivelsene. Jeg er kanskje ikke enig i alle slutninger og tolkninger han gjør, men jeg er veldig enig i én veiviser: «Brownsville Girl» fra «Knocked Out Loaded» (1986) kan og bør og må høres – gang på gang på gang på gang. Om jeg hadde vært Espen Aas, ville jeg kanskje holdt tellinga. Men at jeg har hørt denne vidunderlige road movie-sangen minst 100 ganger? Garantert.

«Bob Dylan» har fått undertittelen «en høyst subjektiv guide gjennom alle hans album». Forfatteren innfrir hva han lover – og mye, mye mer. Her er det bare å bøye seg i hatten og ta av seg støvet, eller hva det heter. Impressing, indeed!