Deep Purple: Dette er tungrock!
Deep Purples 21. studioalbum er massiv, «gammeldags» tungrock. Sånn som vi hørte dem og sjangerkolleger som Led Zeppelin på ’70-tallet. De gamle er fortsatt eldst.
De samarbeider stadig med produsenten/låtskriveren Bob Ezrin (Alice Cooper, Kiss, Pink Floyd, Lou Reed, Peter Gabriel). Og Ian Gillan er fortsatt vokalist – i form til å vinne et hvilket som helst VM i vokal.
Ellers blir bandet mer og mer prega av Don Aireys eksesser bak diverse keyboards. Alle savner Jon Lord, men Don Airyes er spinnvilt god. Han gir faktisk bandet et preg av salige Johann Sebastian Bach, uten at 2020-utgaven av Deep Purple blir helt Emerson, Lake & Palmer. Hør hvordan han spiller klassisk rock-piano i «What the What».
Ritchie Blackmore er opptatt med sitt Rainbow, men Steve Morse er som vi alle veit ingen dårlig «erstatning». Og med Ian Paice (trommer) og Roger Glover (bass) på plass er vel det meste på plass? Svar ja.
Mange (de fleste) oppdaga bandet da «Deep Purple in Rock» kom i 1970. Før det hadde de faktisk gitt ut fem album, og ambisjonene var det ingen ting å si på. Smak på tittelen «Concerto for Group and Orchestra» (1969).
Dette er tungrock med smarte pop-hooks bedre enn noen andre i dag er i stand til å produsere.
Del på Facebook | Del på Bluesky