Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!
Begrepet «Classic Rock» kan ikke bli mer klassisk når selveste Deep Purple besøker Trondheim Rock City. Dette ble en kveld trønderne vil snakke om lenge, selv om konserten ikke var så særlig lang.
Deep Purple / /
La oss starte med publikum: Gjennomsnittsalderen var på 50, og gjennomsnittsvekten var nok det dobbelte av det igjen. Kleskoden var svart, ikke purple, og ca 90% av de som var der var menn… Når det er sagt, publikum var helt fantastiske! Det samme kan heldigvis sies om de som sto på scenen også. Deep Purple var nemlig for det meste i storform, selv om konserten altså var i det korteste laget… Men når frontfigur og vokalist Ian Gillan er 71 år, så skal vi virkelig ikke klage.
Gammelgutta i bandet leverte varene så godt de kunne. Yngstemann Steve Morse (63) ga oss alle de kjente gitarlinjene og Don Airey var en mester på tangentene, men det må sies at de hadde veldig store sko å fylle, etter Ritchie Blackmore og Jon Lord. Morse hadde forresten en del dialog med Gillan mellom låtene, and they lost EVERYONE… Det var som å se på den scenen fra filmen Austin Powers 3 - da Mike Myers og Michael Caine snakker uforståelig til hverandre. (!) Undertegnede var nok den eneste som humret. Intern humor der altså…
De 5 nye låtene vi fikk servert fra årets album «Infinite» var selvsagt de svakeste, ikke bare audielt fra bandet, men også visuelt fra frontmannen Ian Gillan, som konstant stirret ned på tekstene som lå på gulvet… La meg si det sånn: Så fort de spilte klassikere som «Fireball», "Strange kind of woman» og «Bloodsucker», gikk fjeset hans framover, og entertaineren var tilbake… Kanskje det rett og slett er vanskelig å lære seg ny tekst etter man har bikket 70?
Hitten over alle hitter - «Smoke on the water» var selvsagt med, og det kokte virkelig i idrettssalen. Flere klassikere kom på rekke og rad, slik som «Hush» og «Black Night», og undertegnede tok seg virkelig i å være vitne til et av de aller, aller største bandene i britisk hardrock-historie. De er jo på topp 3, sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath, så det å endelig få oppleve dem, (og kanskje for aller siste gang) ble en meget rørende opplevelse. Det å stå sammen med sin langhårede svigerfar løftet også opp helhetsinntrykket.
Undertegnede oppdaget Deep Purple på en litt sær måte. I en alder av 14 år fant jeg vinylen «Jesus Christ Superstar» fra 1970, og jeg falt pladask for sangstemmen til Jesus. (Ganske sterk kost for en agnostiker!) Unødvendig å si, den stemmen jeg hørte var Ian Gillan, og veien var da ikke lang til å finne pappas Deep Purple-plater. («Fireball» traff meg sterkest.) Hva jeg prøver å si, er at det å oppleve Gillans stemme LIVE, selv om han ikke lenger nådde opp til de høyeste tonene, var en spirituell opplevelse. Så av den grunn, må jeg gi denne konsertopplevelsen en terningkast 5.
PS: Arrangøren Trondheim Concerts keeps knockin' them out of the park! Kudos!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.