Div. Artister: Endless Miles - A Tribute to Miles Davis
Denne hyllesten til jazzens sjefsguru, Miles Davis, blei innspilt den 26. mai i fjor - den dagen Miles ville fylt 72 år. Åstedet var klubben Birdland i New York. Tilstede var en rekke av sjefens tidligere medmusikanter, representanter for hans familie og venner - i tillegg til en klubb stappfull av Miles-fans som fikk ei hyggestund alle vi andre nå også kan være med på.
Bakgrunnen var at Miles Davis' offisielle webside (www.milesdavis.com) skulle lanseres, og alle som sto bak tiltaket ønsket at det skulle skje på et vis som skulle bli huska. Først måtte musikanter kontaktes, og det skulle vise seg enkelt å få de som hadde anledning til å stille på kort varsel. Spesielt etter at det blei bestemt at resultatet av konserten skulle utgis på CD, og at deler av overskuddet skulle gå til et fond for unge musikere i Davis' navn.
Det blir hevda at Davis sto bak fem nye stilretninger i jazzen etter krigen. Flere av disse får vi eksempler på gjennom denne innspillinga. Alt er gjort i sjefens ånd, av folk som veit det meste om hvilke intensjoner han hadde med musikken. Det entusiastiske publikumet blir utsatt for musikk henta fra midten av 50-tallsepoken til det uttrykket Davis foretrakk helt mot slutten av sitt innholdsrike liv - musikk han sjøl kalte social music.
På trompetsida har Randy Brecker på ei låt, "Walkin'", og ikke minst mannen som av mange blir utpekt som den naturlige etterfølgeren, Wallace Roney, på fem av spora, tatt på seg den heftige oppgava å føre stafettpinnen videre. Det synes jeg bare i begrensa grad de er i stand til, sjøl om de begge er strålende trompetere - det udefinerbare som Davis var i besittelse av savnes.
Ellers gjør gjør gamle Miles-kjenninger som Bob Berg (sax), Mino Cinelu (perkusjon), Jimmy Cobb (trommer), Foley (elbass), Al Foster (trommer), Adam Holzman og Robert Irving III (synther), Dave Liebman (sax), Harold Mabern (piano) og Gary Peacock (bass) alle inspirert fra seg i hyllesten til mannen som vel uten unntak har betydd mest for de nevntes musikalske utvikling og karriere.
Plata er nok et bevis på at Miles Davis' musikk og ånd fortsatt er voldsomt tilstede
Del på Facebook | Del på Bluesky