Miles Davis: The Complete Bitches Brew Sessions
For alle Miles Davis-tilhengere kom jula tidlig i år. Alt materialet sjefen spilte inn mellom 19. august 1969 og 6. februar 1970, der blant annet den legendariske innspillinga "Bitches Brew" er henta fra, har nå blitt videreforedla på beste måte. Som om ikke det er nok har også gullgraverne i Columbias arkiver funnet fram langt over en time med tidligere uutgitt materiale.
Som svar på spørsmålet fra en forundret hvit dame om hva han gjorde på en mottakelse i Det Hvite Hus, svarte vår mann at han hadde forandret musikalske retninger fem ganger og fortsatte med å spørre damen om hvorfor hun var der.. Hennes svar er ikke kjent. En av de fem retningsforandringene Davis snakket om finner vi i denne praktsamlingen.
Etter sine to legendariske akustiske kvintetter, der den siste blei oppløst i 1968, begynte Davis å orientere seg i retning elektriske hjelpemidler og instrumenter. Han lyttet i stor grad til musikk med utgangspunkt i soul, funk, rhythm and blues og rock - Jimi Hendrix, Sly Stone og James Brow. Sjøl om han i jazzverdenen allerede hadde superstjerne-status, ønska Davis å nå fram til et enda bredere publikum, spesielt til det unge svarte som lyttet til artistene som akkurat er nevnt.
Davis benyttet i stor grad den samme teknikken som under innspillinga av en annen klassiker, "Kind of Blue" i 1959, med at han bare hadde små idéer eller groover han presenterte for sine musikanter. Ut i fra det, lot han og produsent Teo Macero båndet rulle; de tok opp alt som skjedde i studio. Det førte til lange sekvenser, som en slags jam-session, og ut i fra alt materialet satte Davis & Co seg ned og klipte og limte.
I tillegg til at musikken, med sin mix av rock, soul, funk, r'n b og jazz, var totalt nyskapende, var også Davis blant de aller første som benyttet seg av mulighetene den moderne studio-teknikken bød på. Alt som befinner seg på dobbelt LP-en "Bitches Brew", som sjokkerte musikk-interesserte verden rundt da den blei lansert i 1970, finner vi selvfølgelig her. I tillegg får vi kutt fra disse innspillingene som finnes på LP-ene "Big Fun", "Circle In The Round" og "Live/Evil".
Alt dette samla altså, og i tillegg over en time med tildels strålende materiale som av en eller annen uforståelig grunn ikke har vært utgitt tidligere. Mange av Davis' tilhengere fra 40, 50 og 60-tallet fikk hakaslepp av musikken på "Bitches Brew", og mente - og mener nok fortsatt - at Davis endte sin jazz-karriere akkurat der. Men de med åpne ører og andre sanser fikk gjennom denne musikken en åpenbaring de aldri hadde vært i nærheten av tidligere.
De aller mest sentrale musikantene her er Wayne Shorter og Joe Zawinul (som skapte det musikalske laboratoriet Weather Report i forlengelsen av dette), Chick Corea (som skapte Return To Forever), Herbie Hancock (som skapte sitt Mwandishi-band) og John McLaughlin (som blei med i Tony Williams' Lifetime og som ganske snart skapte sitt Mahavishnu Orchestra). "Alle" som betydde noe i moderne improvisert musikk utover 70- og 80-tallet var innom en eller flere av innspillingene i New York i løpet av dette særdeles kreative halvåret.
Boksen er også utstyrt med en forbilledlig bok på 148 sider med mye interessant stoff og billedmateriale. Carlos Santana, som hadde et nært forhold til sjefen, har skrevet forordet, mens Davis-biografen Quincy Troupe har skrevet om både Miles og de politiske, kulturelle og sosiale forholdene denne musikken blei til under.
Dette er den tredje boksen fra Columbia Legacy i en serie på seks (?) og som de to andre (samarbeidet med Gil Evans og 60-talls kvintetten), er dette bortimot perfekt både musikalsk og estetisk. Derfor er det synd at Wayne Shorters kone, som døde under tragiske omstendigheter i Swiss Air-flystyrten utenfor Kanada for et par år siden - og som har fått en nydelig låt oppkalt etter seg på "Native Dancer"- LP-en fra begynnelsen av 70-tallet - ikke har fått sitt navn riktig skrevet. Til tross for det, er dette et mesterverk fra både Miles Davis og plateselskapet.
Del på Facebook | Del på Bluesky