Miles Davis: Seven Steps: The Complete Columbia Recordings Of Miles Davis 1963-1964

Med "Seven Steps: The Complete Columbia Recordings Of Miles Davis 1963-1964" har Columbia/Legacy kuska i mål ett av de aller mest ambisiøse prosjektene i jazzens platehistorie. I løpet av cirka ti år har selskapene gitt ut sju praktsamlinger med alt Miles Davis spilte inn for Columbia fra slutten av 50-tallet og fram til begynnelsen av 70-tallet. Det de aller fleste eksperter regner som den viktigste perioden i geniet Davis' musikalske liv, har blitt dokumentert på et fantastisk vis fra start til mål.

Av Tor Hammerø // 29.12.04

Epoka med Miles Davis' første store kvintett, med John Coltrane og et "komp" bestående av Paul Chambers, Jimmy Cobb og Wynton Kelly, var over. Davis var - som alltid - på leiting etter noe nytt og det er på veien fram til den neste store kvintetten vi får være med på her. La det likevel være klokkeklart med en gang: Dette er på ingen måte noe hvileskjær!

Musikken her er henta fra følgende plater: "Seven Steps To Heaven", "Quiet Nights" - som blei utgitt mot Davis' ønske -, "Miles Davis In Europe", "My Funny Valentine" og "Four & More" samt diverse samleutgivelser som kom seinere. Det at produsent Teo Macero skal ha pressa gjennom utgivelsen av "Quiet Nights" - som aldri var ment for utgivelse og som Davis mente ikke holdt mål - var også grunnen til at mye av materialet fra denne perioden bestod av liveinnspillinger.

Miles Davis hadde kontrakt med Columbia om å spille inn et visst antall plater. Etter bruddet med Macero var det definitivt ikke aktuelt å gå i studio igjen med "svikeren" som hadde produsert mye av det store som hadde skjedd siden slutten av 50-tallet. For å holde seg unna Macero, men samtidig opprettholde sine forpliktelser, blei løsninga å gjøre en hel del liveinnspillinger.

Det heile begynte på vestkysten der Davis bl.a. sjekka ut en ny tenorsaksofonist, George Coleman. I godt og vel ett år var han den utvalgte, men til tross for at han blei bedre og bedre i rolla og til slutt veldig god, så var han nok bare med mens Davis venta på den han virkelig ville ha med seg - Wayne Shorter. Frank Butler på trommer og engelskmannen Victor Feldman på piano, begge bosatt på vestkysten gjorde mer enn greie jobber, mens bassbauta Ron Carter allerede var på plass som den første bærebjelken i den nye kvintetten.

Disse innspillingene er henta fra april 1963 til september 1964 og ender opp med at "alle" er på plass i den nye, store kvintetten som skulle prege resten av tiåret. Det vil i tillegg til Carter si Herbie Hancock på piano, Wayne Shorter på tenorsaksofon og Tony Williams på trommer - 17 år gammel da han debuterte.

Her får vi åtte tidligere uutgitte spor - toppkvalitet alle sammen - og tre spor som framstår i uredigert form for første gang. Vi får oppleve Miles Davis i en meget spennende overgangs/leiteperiode verden rundt og samlinga er - som sine seks forgjengere - vakkert satt sammen med en rekke sjeldne bilder, flott layout og en forbilledlig gjennomgang av hvert eneste spor av Davis-eksperten Bob Blumenthal.

Før Shorter kom på plass får vi også oppleve den eneste innspillinga med tenorsaksofonisten Sam Rivers - fra en konsert i Tokyo. Det låt sjølsagt annerledes og er nok et eksempel på hvordan det er å være på vei.

25. september 1964 - i Berlin - er endelig Wayne Shorter ombord og det som seinere skulle gå under 60-talls kvintetten var komplett. Konserten i Tyskland avslutter denne festen med en tidligere uutgitt versjon av "Stella By Starlight" som en ekstra presang.

Jobben produsentene Bob Belden og Michael Cuscuna har blitt satt i stand til å gjøre av Columbia/Legacy er intet mindre enn formidabel. "Seven Steps" har blitt det sjuende mesterverket og det er bare å gratulere og glede seg.