The Waterboys: This is the Sea
Debuten, som kom i '83 og som kort og greit het «The Waterboys», var en samling demoopptak og en del mer eller mindre halvhjerta innspillinger.
Hvordan låter The Waterboys i år, og hvordan takler de det å skulle innfri forventninger?
Waterboys' styrke på «This is the Sea» er evnen til, i svært liten grad, å benytte seg av gamle «kleshengere». De viser både variasjon og tegn på videreutvikling i såvel låter som tekstinnhold. Tekstene fortsetter i den romantiske linja som ble fulgt på de forrige platene, uten at temaer gjentas. Scott er på en filosofisk og religiøs søken etter himmelen på jorda, en guddom i mennesker. Han presser dette litt for hardt nedover hoden våre på platas svakeste kutt, «The Pan Within», som ikke er noe mer enn en slags innføring i meditasjon. Å byte ut «gud» med «pan» er en litt for enkel løsning.
Men Scott er ikke redd for å trekke dagens virkelighet inne i sine filosofiske vyar og drømmer. Dette gjør dem ekstra virkningsfulle. Når han synger om det «gamle England (som) dør», blir dette England først portrettert som en gammel mann i fillete klær, en slags uteligger som fryser og klager over at hans verden har forandret seg til et sted hvor:
criminals are televised,
politicians fraternize
journalists are dignified and
everyone is civilised
and children stare with Heroin eyes
Old England!
Som på «A Pagan Place» er årets høydepunkt plassert på slutten. Tittelkuttet «This is the Sea» ligger ikke så langt unna gode, unge Bob Dylans vise fra '64 «My Back Pages». Scotts vise er ikke så mye et oppgjør med ei fortid som et klapp på skulderen til de som merker at tida går kjappere og kjappere. Som sådan blir den heller et varsko om ikke å leve i fortida:
If you're trying to remember
how fine your life used to be
runnin' round banging your drum
like it's nineteen seventy three
well, that was the river
this is the sea
En vri på: «I was so much older then, I'm younger than that now …», eller hur? I tillegg til melodiene nevnt ovenfor, er både «Don't bang the Drum», den nye singelen «The whole of the Moon», «Medicine Bow» og «Be my Enemy» — a la Dylans «Tombstone Blues» og «Highway 61 Revisited» — av godt Waterboys-merke.
The Waterboys, om noen enda skulle være i tvil, har innfridd!
Del på Facebook | Del på Bluesky