Mike Scott rider igjen
«Long Strange Golden Road» … tro meg: Dette er en av de kuleste låtene som er lagd etter «Like a Rolling Stone».
Og da er vi umiddelbart inne på stilart. The Waterboys i 2015-utgave er rock, ikke folk. Elektriske gitarer i bøtter og spann. Og like mye Hammond B3-lignende orgel. Det låter så fett at du ikke tror det før du hører det!
Mike Scott – det eneste virkelige holdepunktet i bandet – har gjort mye så langt i livet. Ikke minst, har han lagd mye svært forskjellig musikk. Han starta med «stor» rock, et sound vi knapt hadde hørt før – for alvor med «A Pagan Place» (1984) og «This Is The Sea» (1985). Så ble det helt annerledes, med «Fisherman’s Blues» (1988) og «Room to Roam» (1990) – som var nærmest helakustiske utgivelser. Men det svingte, som faen!
Stilmessig ligger årets album nærmest «Dream Harder» (1993). Nå spiller The Waterboys streit rock, og det er ikke tilfeldig at jeg trekker fram «Like a Rolling Stone» i ingressen. Ingen ville blitt forvirra om det var Bob Dylan som i 2015 ga ut «Modern Blues».
Lyrisk er Mike Scott på sitt aller beste – når han diskuterer religion og rockhistorie med seg sjøl. Verken Gud, Elvis, Jimi Hendrix, Bob Marley eller John Lennon er skikkelser som bør betraktes endimensjonalt. Og se så, om det ikke også gjøres plass til jazzgigantene Charlie Parker, John Coltrane og Miles Davis.
Høydepunktene ligger i kø, og hvis du absolutt må ha en test – forsøk «Rosalind (You Married the Wrong Guy»). Mens det aller meste til sjuende og sist altså handler om den ti minutter lange «Long Strange Golden Road».
Hvis du liker rock som ligger et sted i grenselandet mellom Bob Dylan, Springsteen, Ulf Lundell, Jack White, Van Morrison, The Band og Rolling Stones gjør du deg sjøl en tragisk bjørnetjeneste om du ikke oppsøker «Modern Blues».
(Albumet er i salg mandag 19. januar.)
THE WATERBOYS
Modern Blues
Playground
Del på Facebook | Del på Bluesky