Korn: Remember Who You Are
Det finnes mange dårlige kopier der ute, men aller verst er det når band starter å bli en dårlig kopi av seg selv. Korn er dessverre blitt et sånt band.
De har gitt ut en jevn strøm av middelmådige album siden milleniumsskiftet, men nå når vi har begynt enda et tiår er Korn redusert fra middelmådig til direkte dårlig.
Riffene er velkjente, Jonathan Davies' desperasjon i stemmen likeså. Men det flyter forbi uten at man egentlig ikke bryr seg i det hele tatt. Korn sin karriere er gjennomsyret av hat, desperasjon og isolering.
"Pop A Pill" sparker greit fra seg og Ross Robinsons produksjon gjør at Korn sin identitet er sikret, men råmaterialet denne gangen er det ikke lett å koke en helstøpt og spennende plate ut av.
Korn var ganske så unike når debutplaten kom i 1994, men 16 år og 9 album senere er de blitt en slitsom og fastkjørt millionmaskin som forlengst er begynt å slå sprekker.
Hva med en lang pause, gutter?
Del på Facebook | Del på Bluesky