80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Jeg har mista oversikten over hvor mange av ’60- og ’70-tallets popstjerner som har kasta seg over den amerikanske låtkatalogen som hovedsakelig stammer fra ’30- ’40- og ’50-tallet i forrige århundre. Her satt de i sine studioer og komponerte – stjerner som Irving Berlin, George Gershwin og Cole Porter.

Paul McCartney har gjort det, Bob Dylan har gjort det, Bryan Ferry har gjort det, Rod Stewart har gjort det - gjennom tre album som sies å være hans største salgshits, ever. Nå er turen kommet til artister som er gamle nok til å ha opplevd denne storhetstida i amerikansk låtskriving i levende live.

Tony Bennett (92) har slått seg sammen med Diana Krall (53). De synger seg gjennom The Great American Songbook med et lite jazzband som akkompagnement. Så blir vel resultatet nærmest automatisk jazz? Vel. Vi skal vite at jazz en gang i tida var popmusikk. Selvfølgelig inneholder sanger som «I Got Rhythm», «I’ve Got a Crush on You», «Fascinating Rhythm» og «They Can’t Take That Away From Me» en hel drøss «jazz»-akkorder.

Men først og fremst handler det om fantastisk fine pop-låter. Behøver jeg melde at Bennett og Krall leverer vokalprestasjoner på øverste nivå? Jeg tror ikke det.

Så var det Willie, da. Nelson – som 85 år gammel gir ut sitt andre album, bare i år! Hvor mange album han til sammen har signert, veit han knapt nok sjøl. Jeg innrømmer at jeg gikk til verket med en viss skepsis, men den forsvant som dugg for sola! Veldig kvikt!

Willie Nelson greier utrolig nok å gjøre alle disse låtene til sine egne sanger. Tenk deg for eksempel «My Way». Mange vil mene at ingen andre enn Frank Sinatra har lov til å synge den. Men Willie Nelson synger den like fint som Frankie! Men helt annerledes!

Akkompagnementet er intet lite jazzband. Her snakker vi strykere og blåsere i fleng. De glitrer i fantastiske arrangement. Men aller mest glitrer vokalisten Willie Nelson – en mann som ikke ser noen hensikt i å pensjonere seg. I et intervju med Jimmy Fallon fortalte Paul McCartney her om dagen om en samtale han nylig hadde med sin kompis Willie. «Du har ikke tenkt å pensjonere deg?» ville McCartney vite. Og svaret fra Willie?

- Pensjonere meg? Fra hva?

WILLIE NELSON
My Way
Sony Music

TONY BENNETT & DIANA KRALL
Love Is Here to Stay
Verve/Columbia/Sony Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Har Willie Nelson noen gang vært bedre?

(02.06.24) Noe av det største som har skjedd siden Jesu oppstandelse? I en alder av 91 kommer Willie Nelson med et album som vil gi gjenlyd minst 100 år etter hans død. Hvis han noen gang dør.


Uimotståelige Diana Krall

(30.09.20) Jeg pleier sjelden å blande personlige forhold inn i mine plateanmeldelser. Men ekteskapet mellom rebellen Elvis Costello og Diana Krall må være kroneksemplet på at motsetninger tiltrekker hverandre.


Hva går Willie Nelson på?

(03.07.20) Her i landet kunne han gått av med pensjon for 25 år siden. Men jeg tror ikke Willie Nelson ville skjønt noe av problematikken rundt pensjonsreformen.


Diana Krall: Glad Rag Doll

(03.10.12) Hva kan man ikke få ut av pappas gamle 78-plater?!


Willie Nelson: Moment Of Forever

(24.04.08) Som det siste tilskuddet på Willie Nelsons diskografi føyer ”Moment Of Forever” seg inn som nok en middelmådig utgivelse. Selv om hans gamle gitar ”Trigger” fortsatt er med er det lite som minner om gamle dager.


Willie Nelson gir ut reggae-album

(12.05.05) I 1995 reiste Willie Nelson til Jamaica sammen med sin manager Don Was for å møte Chris Blackwell fra Island Records, i den hensikt å utgi et reggaen-album. Nå, 10 år senere, blir det en realitet.


Tony Bennett: The Art Of Romance

(08.12.04) I helga inntar en rekke stjerner hovedstaden i forbindelse med den årlige Nobelkonserten. Det kan nok diskuteres i det vide og det brede hvem som er den største av dem som inntar scena i Spektrum, men jeg vil ikke krangle voldsomt med dem som påstår det er Tony Bennett. Hva og hvem den amerikanske veteranen er anno 2004 får vi et usedvanlig vakkert og melodisk svar på i "The Art Of Romance".


Diana Krall: The Girl In The Other Room

(20.07.04) Jazz? Ja, hvis Tom Waits er jazz, så er denne utgaven av Diana Krall jazz. Sagt på en annen måte: Om Tom Waits hadde vært like flink som Diana Krall til å spille piano, ville mange av hans innspillinger ligget tett opptil hva vi får på "The Girl In The Other Room".


Willie Nelson & Friends: Live And Kickin'

(21.08.03) Willie Nelson (70) er på et kjempeparty på sine gamle dager. Stadig vekk finner han grunn til å dele sin glede med oss, og vi takker og bukker. Dette er det mest gøyale live-albumet jeg kan huske å ha hørt.


Tony Bennett & k.d. lang: A Wonderful World

(20.06.03) Tony Bennett og k.d. lang sammen? En merkelig kombinasjon vil nok mange mene, men etter å ha tilbrakt ganske mange timer sammen med de to stjernene så skjønner vi hvorfor de trives så godt i hverandres selskap. Vi får servert et dusin tidløse sanger, mange av de med tilknytning til Louis Armstrong, og Bennett og lang skjemmer dem på ingen måte ut.


Tony Bennett: The Essential Tony Bennett

(14.02.03) 76 år gamle Tony Bennett er en entertainer og sanger av aller ypperste merke. Av en eller annen merksnodig årsak har han aldri fått den samme statusen her i Europa som Frank Sinatra & Co, men i mine ører er Tony Bennett minst like bra. På denne dobbelt CD-en får vi 39 gode eksempler på det.


Willie Nelson til Rockefeller

(05.11.02) Det er ikke så fryktelig lenge siden Nelson gjesta Norge, den gang Drammen (av alle steder...), og nå er han tilbake igjen. Den 12. desember spiller han på Rockefeller i Oslo.


Diana Krall: Live In Paris

(09.10.02) Det er ikke i jazzen vi finner de store superstjernene, men det finnes noen få unntak. Pianisten og vokalisten Diana Krall tilhører denne eksklusive kretsen. Med denne live-innspillinga får vi nok et eksempel på at hun har blitt det på 100% ekte vis.


Diana Krall: Vakker inn i evigheten

(27.01.02) (Oslo/PULS): Det kom ikke som noen stor overraskelse akkurat, men likevel: Diana Krall kikket utover det fullsatte Oslo Konserthus, smilte beskjedent, gikk rett på "Love Being Here With You" og hadde derfra og ut publikum noe så voldsomt i sin hule hånd. Vi snakker om en genuin artist som har noe tidløst å melde, og som har gått et lite stykke siden hun for 12 år siden satt en måned og spilte i baren på Norges styggeste hotell, Sheraton i Sandvika utenfor Oslo.


Tony Bennett: Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues

(11.01.02) Tony Bennett - sammen med bl.a. Sheryl Crow, Billy Joel, k.d. lang, Bonnie Raitt, B.B. King, Stevie Wonder og Ray Charles!


Willie Nelson: Milk Cow Blues

(28.09.00) - Well I woke up this mornin´… Lyder som ei blues-strofe, ikke sant? Your damn right. Willie Nelson, country-kongen over alle country-konger, har levert et album som er blues opp og blues i mente. Og gjett om han kan det! Her ligger ikke høydepunktene i kø, de er stabla oppå hverandre!


Hils på Willie, bøndas mann

(15.06.00) Jeg har etter hvert snakka med noen kjendiser, men innrømmer glatt at det er en ganske spesiell opplevelse å sitte på andre sida av bordet til Willie Nelson. Han har så snille øyne. En mild og pen mann som svarer høflig på alt han blir spurt om, og alltid med det glimtet i øyet. Willie Nelson er virkelig en av de cooleste kisene jeg har møtt.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.