Uimotståelige Diana Krall
Jeg pleier sjelden å blande personlige forhold inn i mine plateanmeldelser. Men ekteskapet mellom rebellen Elvis Costello og Diana Krall må være kroneksemplet på at motsetninger tiltrekker hverandre.
Det er ikke av ny dato at vi her i PULS har sympati for Diana Krall, som da vi anmeldte «Glad Rag Doll" for åtte år siden. Uansett hvilket låtmateriale hun gyver løs på, blir resultatet ekstraordinært lekkert.
Når hun denne gang tolker Bob Dylans «This Dream of You» fra «Together Through Life» (2009), får hun det til å låte som en helt annen sang. Dylan kler sangen i trekkspill og takter man kjenner fra relativt hurtiggående latinamerikansk dans. Med Diana Krall går det – slowly.
Det er mye «The Great American Songbook» her. Og skal vi aldri bli ferdig med den? Svaret er at nei, det skal vi så absolutt ikke. For den gangen Irving Berlin og Cole Porter satt på Manhattan og komponerte pop-svisker for evigheten – ja, den tida kommer neppe igjen.
Diana Krall gir oss «Autumn in New York»:
Sangen er komponert av Vernon Duke (1903-69), og har blitt tolka i utallige versjoner – her av Frank Sinatra:
Det er ikke ofte jeg syns Frankie Boy kommer på andreplass, men her holder jeg faktisk en knapp på Diana Krall. Jeg har ikke vært ofte i New York, men noen ganger har jeg satt mine føtter i The Big Apple. Kanskje muligheten byr seg neste høst? Da skal jeg i så fall vandre Tin Pan Alley – med Diana Krall på øret.
Hun har fortsatt med seg Christian McBride (gitar) og Russel Malone (gitar), men i tillegg et titalls bidragsytere. På credit-lista ser det noen ganger ut som om hun har hatt et helt symfoniorkester i studio.
Det er veldig rart å tenke på at hun i 1997, relativt ubemerka, spilte tre kvelder i Alexandrakjelleren i Molde.
Del på Facebook | Del på Bluesky